Arrestordren mot Wikileaks-Assange blir stående

(Dagbladet): Wikileaks-grunnlegger Julian Assange forblir ettersøkt i Storbritannia etter at en dommer vedtar å la arrestordren stå, melder AFP.

26. januar ba Assanges advokater den britiske domstolen om å heve arrestordren på Assange, og hevdet at arrestordren har «mistet sin hensikt», skrev BBC.

Bedt om at arrestordren avbrytes

Arrestordren i Storbritannia ble utstedt i 2012, da Assange ikke møtte i retten og brøt kausjonsreglene, som følge av anklagene for seksuelt overgrep mot to kvinner i Sverige 2010. Svenske myndigheter droppet etterforskningen på denne saken i fjor.

Det var etter at Sverige droppet anklagene mot Assange, at advokatene hans mente arrestordren i Storbritannia hadde mistet sin hensikt.

Julian Assange søkte politisk asyl i den ecuadorianske ambassaden i London sommeren 2012. Han kom seg dit kledd som et motorsykkelpostbud. Han fikk innvilget politisk asyl og har sittet der siden, skriver The Guardian.

At Assange hadde god grunn til å handle slik han har gjort, at han var villig til å samarbeide med svenske myndigheter fra starten, og at FN mente at han hadde blitt frarøvet friheten, brukte advokatene i saken for å få arrestordren hevet.

(FILES) This file photo taken on February 5, 2016 shows WikiLeaks founder Julian Assange addresses the media holding a printed report of the judgement of the UN's Working Group on Arbitrary Detention on his case from the balcony of the Ecuadorian embassy in central London.Swedish prosecutors investigating rape accusations against WikiLeaks founder Julian Assange must decide on May 19, 2017 if they will lift a European-wide arrest warrant against him in a seven-year case. / AFP PHOTO / BEN STANSALL

Fryktet utlevering til USA

Hovedårsaken til at Assange har sittet i politisk asyl i seks år, er ikke frykten for å bli arrestert på grunn av brudd på kausjonsreglene i Sverige (som kunne gitt på det meste ett år i fengsel), men å bli utlevert til USA.

I USA er er Assange etterlyst for publisering av graderte militære dokumenter på nettsiden Wikilieaks, og kan dømmes under spionasjeparagrafen. Nettopp det skjedde med Chelsea Manning, den kvinnelige soldaten dømt for å lekke informasjonen til Assange og Wikleaks.

Frihetsberøvelse

Et FN-panel gikk i 2016 ut med at Assange ble utsatt for vilkårlig frihetsberøvelse, og oppfordret Sverige og Storbritannia til å gi ham friheten tilbake. De to statene satt seg i mot oppfordringen, og hevdet at Assange oppholdt seg i politisk asyl i den ecuadorianske ambassaden frivillig, skriver TV2.

Svenske myndigheter ville droppe anklagene mot Assange så tidlig som i 2013, men ble overtalt av påtalemyndighetene i England til å la dem stå.

Det var på den samme tiden det ble kjent at politiet i England hadde brukt over 40 millioner kroner på å ha vakter utenfor den ecuadorianske ambassaden i London døgnet rundt, for å hindre at han skulle rømme, skriver The Guardian.

Share Button

Legg igjen en kommentar