Den idylliske øya ved New York skjuler verdens største massegrav. Her ligger også en kvinne fra Bergen


UTVANDRET: Aagot Iversen Gulbrandsen, her sammen med datteren Ruth i 1922, er en av over en million mennesker som ligger begravet på Hart island i New York. Foto: The Hart Island Project Vis mer

Aagot Iversen Gulbrandsen ble født 16. oktober i 1893 i Bergen. Sammen med mannen Olaf, gjorde hun som så mange – emigrerte til Amerika i 1916, 23 år gammel.

Aagot og Olaf endte opp i Oakland i California der de ble foreldre til datteren Ruth. I 1922 søkte Aagot om amerikansk pass for seg selv og datteren for å besøke hjemlandet. Hun kom tilbake til USA, og etter å ha blitt enke bosatte hun seg i 1930 i Queens i New York der hun arbeidet som vaskehjelp på Queensboro Hospital. To år senere drev hun et pensjonat i Queens.

I 1980, den 22. juni, døde hun etter et langt og innholdsrikt liv på New York Prestbyterian Queens Hospital.

Aagot Iversen Gulbrandsen ble gravlagt på Hart Island.


HART ISLAND: Den lille øya utenfor New York ser ved første øyekast idyllisk. Sannheten er at dette er verdens største massegrav. Over en million mennesker, de fleste av dem uidentifiserte, ligger begravet her. Foto: Alan Sicherman courtesy I-vision / The Hart Island Project Vis mer

Verdens største massegrav

Denne ubebodde lille øya ligger på mange måter i skyggene av Manhattans ruvende skyline der den ligger utenfor østspissen av Bronx. Men uansett hvor liten og unnselig den ser ut ved første øyekast: Hart Island har en dramatisk historie som overgår det aller meste.

Her ble krigsfanger internert under den amerikanske borgerkrigen, det har vært både mentalsykehus, fengsel, tuberkulosesykehus og forbedringsanstalt for unge gutter.

Men mest fascinerende: Øya rommer verdens største massegrav. Over en million mennesker ligger begravet her.


MASSEGRAV: I over hundre år har Hart Island blitt brukt til å begrave døde mennesker. Her blir en massegrav gjort klar. Jobben ble gjort av fengselsinnsatte. Foto: Claire Jaffe / The Hart Island Project Vis mer

Hart Island er omlag halvannen kilometer lang og snaue 500 meter bred. Navnet sitt har den angivelig fått fordi formen kan minne om et menneskehjerte.

Startet i 1881

Helt siden før øya ble en del av New York by i 1868 har den blitt brukt som gravplass. De første begravelsene skal ha funnet sted i 1881 da en rekke barn under fem år som døde på byens sykehus ble stedt til hvile her.

I 1875 ble øya tatt i bruk som massegravplass. Ukentlig ble en rekke lik fraktet ut på ei ferge sammen med fengselsansatte som sto for selve begravelsene.

Aagot Iversen Gulbrandsens identitet var kjent da hun ble gravlagt på øya. Det er langt fra tilfellet med de fleste hun hviler sammen med.


DYSTER HISTORIE: Helt siden 1881 har Hart Island blitt brukt som gravplass. Foto: Reuters / NTB Scanpix Vis mer

De aller fleste av de over en million menneskene som ligger i jorda her har ukjent identitet.

Siden 50-tallet er det heller ikke blitt avholdt seremonier. Det har kun vært snakk om enkle begravelser. Det er da heller nesten ingen gravsteiner eller minnesmerker her – med noen få unntak: Det første barnet som døde av AIDS i New York har fått et gravstein.

På Hart Island graves også amputerte kroppsdeler fra byens sykehus ned, skriver The Telegraph.

Hjemløse og fattige

Menneskene som ligger begravet på Hart island var ofte hjemløse, famileløse, eller såpass fattige at familien ikke hadde råd til seremonielle gravferder. Alle lik som ikke ble hentet av familien innen en måned ble også fraktet fra likhusene til øya for å begraves.


MINNESMERKE: På Hart island begraves mennesker uten seremonier. Først i de senere år har det begynt å dukke opp minnesmerker over alle de som er stedt til hvile her. Foto: Reuters / NTB Scanpix Vis mer

Fortsatt begraves mennesker på Hart Island, omlag 1500 hvert år. Kroppene fraktes med ferge fra likhuset på Manhattan’s Bellevue Hospital hver onsdag morgen og blir lagt i jorda av innsatte ved et fengsel i Bronx.

I motsetning til tidligere har de aller, aller fleste som stedes til den siste hvile her i dag en kjent identitet. Bortsett fra det er selve begravelsene veldig lite forandret. Det er ingen seremonier, ingen salmer eller blomster. Bare døde mennesker som legges i jorda av innsatte fengselsfanger.

Ildsjeler

Hundretusener av døde mennesker ligger i denne jorda, uten at noen vet hvem de er. Den dag i dag jobber en frivillig organsisasjon, The Hart island Project, for å kartlegge flest mulig av gravene, og også hvem som ligger i dem. Registrerer du deg på hjemmesidene deres, vil du kunne se en forbløffende interaktiv grafikk over hvilke personer prosjektet, som ledes av Melinda Hunt, har klart å framskaffe.


ILDSJEL: Melinda Hunt har startet et eget prosjekt for å gjøre Hart Islands dystre historie kjent. Hun, og prosjektet hun leder, ønsker også å åpne øya for publikum og gjøre den til en offentlig park. Foto: Privat Vis mer

Det til tross for at en rekke papirer over registrerte begravelser gikk tapt i en brann i 1977.

Nettsidene framstår nærmest som en online kirkegård, en virtuell minnelund over de døde. Her legges det stadig ut informasjon ettersom Hunt klarer å framskaffe fakta om begravelser som har funnet sted. Gravplassene blir også merket med GPS-posisjoner så pårørende skal kunne finne dem.

Det er herfra Dagbladet fant fram til historien om, og gravstedet til, Aagot Iversen Gulbrandsen. Hun ligger i grav 28 i seksjon 1 på felt 120.

Da Aagot ble begravet i 1980, var det ikke så mange som kjente til Hart Island, og i alle fall ikke massebegravelsene som foregikk her. Øya var stengt for publikum, selv for de som hadde familiemedlemmer begravet der.

Stengt for pårørende

Men i 1991 fikk Melinda Hunt sammen med Joel Sternferd tillatelse til å besøke Hart Island og fotografere både den og begravelsene som foregikk der. Dette materialet ble utgitt i bokform, og da skjøt interessen fart.


MINNES DATTEREN: Vicky Pavia besøker sin datters grav på Hart Island i 1994. Foto: Joel Sternfeld / The Hart Island Project Vis mer

Før boka ble utgitt ble Hunt kontaktet av kvinne ved navn Vicki Pavia. Hun hadde hørt om arbeidet, og ville ha Hunts hjelp til besøke øya der hennes lille jentebarn, Denise, lå begravet. Melinda Hunt fikk tillatelse til dette, og fotograferte Pavia ved hennes datters grav.

Etter at boka kom ut, kom det flere slike forespørsler.

Åpnet først i 2015

For Hunt og Sternfelds fotodokumentasjon over aktivitetene på Hart Island satte noe i gang. Stadig flere, spesielt mødre som hadde mistet barna sine, ønsket å besøke gravstedet deres.


SAMlER INFO: Under ledelse av ildsjelen Melissa Hunt samler en gruppe frivillige inn det de kan av informasjon om mennesker som er begravet på Hart Island, blant annet fotografier. Foto: The Hart Island Project Vis mer

Først i 2015 ble det gitt en viss åpning for dette. Da ble det tillatt at pårørende kunne få reise ut dit, men bare i begrenset omfang. Fotografering er strengt forbudt og øya er åpen for besøk av pårørende kun en eneste dag i måneden. Det må dessuten søkes på forhånd før en får besøkstillatelse.

Dette jobber Melinda Hunt og flere andre med å gjøre noe med.

– Vi forsøker å gjøre det enklere for publikum og pårørende å komme hit, sier hun til Dagbladet.

The Hart Island Project jobber også i samarbeid med landskapsarkitekter for å omskape øya med den dystre historien til en offentlig park.

– Vi bistår også familier og pårørende med begrensede ressurser i å få innsyn i arkiver, for om mulig å identifisere personer som kan være gravlagt her. Og vi ønsker å gjøre historien om Hart Island mer kjent, sier Melinda Hunt.


BEGRAVELSESPROTOKOLLER: Ved hjelp av gamle protokoller forsøker The Hart Island Project å identifisere så mange som mulig av de menneskene som er begravet på Hart Island. Men flertallet av de millionene av mennesker som er stedt til hvile her, vil forbli uidentifiserte. Foto: The Hart Island Project Vis mer
Share Button

Legg igjen en kommentar