– En førsteklassing kan være alt fra fire til ni år i hodet

Nå i august har cirka 65 000 norske barn satt seg på skolebenken for første gang. Med Reform 97 ble alderen for skolestart senket til seks år. Denne høsten skal en ekstern evaluering av 6-årsreformen igangsettes.

På Tøyen skole i Oslo er årets skolestartere samlet for sommerskole i regi av Oslo kommune da Dagbladet besøker dem før skolestart.

– Mamma får være med på skolen første dagen. Det blir ikke skummelt, bare spennende, sier Samuel (6).

Hedvig (6) gleder seg til skolestart.

– Jeg gleder meg til å lære engelsk. Men jeg kommer til å savne barnehagen litt for jeg har noen venner der, sier hun og legger til:

– Det blir litt kult å lære å skrive. Jeg kan lese litt, store bokstaver, sier Hedvig.

Nusaybah (6) tror det blir kjedelig å lese og skrive.

– Det er gøy å leke. Friminutt er å være ute og leke, sier hun.

– Ikke skolemodne

Silja Glende er til vanlig lærer i første klasse på Tøyen skole. Nå jobber hun ekstra og hjelper til med sommerskolen for 6-åringene.

– Er 6-åringene skolemodne?

– Det er vanskelig å svare på. Flesteparten er ikke skolemodne, men de er klare for skolen, de har forberedt seg i barnehagen, sier Glende.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Da seksårsreformen ble introdusert, ble det sagt at det skulle være en myk overgang fra barnehage til skole – barna skulle lære gjennom lek. Læreplanen som fulgte med, la vekt på at leseopplæring skulle ikke skje før i andre klasse og barnehagepedagogikken skulle være til stede fram til fjerde klasse. I 2006 kom Kunnskapsløftet. Lese- og skriveopplæring vektlegges fra første klasse.

– Jeg tror målet med å få barnehagen med inn i skolen er helt glemt. Det er altfor mye fokus på å sitte stille i klasserommet. Mange barn sitter mer enn de bør. Det er synd leken er helt glemt, sier Glende.

Hun legger til:

– Jeg har aldri møtt en førsteklassing som ikke vil leke mer. Jeg tror på at barna lærer gjennom å leke. Det er litt for mange forventninger til hva barna skal kunne i første klasse. Barna har veldig ulikt grunnlag for å kunne nå kunnskapsmålene.

Politisk vedtatt

Senterpartiet fremmet i vår et representantforslag om at 6-årsreformen skal evalueres. De vil ha mer lek inn i skolen. Kort tid etter fulgte KrF opp med et tilsvarende forslag. SV og Ap støttet også forslaget, og sikret politisk flertall. Å utsette skolestarten er ikke et alternativ, men partiene vil endre innholdet i første klasse.

LEDER: Gunn Iren Müller, FUG.
LEDER: Gunn Iren Müller, FUG. Vis mer

Gunn Iren Müller, leder i Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG), mener tida for å evaluere seksårsreformen er overmoden.

– Det har vært gjort store endringer også etter at seksårsreformen ble innført, uten at det foregående er blitt evaluert, sier hun til Dagbladet.

Foreldreutvalget er ikke negative til at barna starter på skolen det året de fyller seks år, men det bør bli langt lettere å søke om utsatt eller framskutt skolestart.

– I dag er det nesten klin umulig å få utsatt skolestart. Alle som søker, får som hovedregel nei i første omgang, sier Müller.

Statistikk fra Utdanningsdirektoratet viser at det i 2017 var 330 barn over seks år som fortsatt gikk i barnehage, og altså hadde fått utsatt skolestart med ett år. En halv prosent får altså utsatt skolestart.

Hvert barn bør vurderes

– En vurdering av om barnet er klar for å starte på skolen burde vært gjort rutinemessig av barnehagen i samarbeid med foreldrene for hvert enkelt barn, sier Müller.

Hun forteller at det er kjent at det er inntil fem års forskjell i modenhet i en normal klasse i grunnskolen.

– En førsteklassing kan være alt fra fire til ni år i hodet. Det bør bli enklere å få både utsatt og framskutt skolestart. Da ville stigmaet med utsatt skolestart blitt borte og det bli lettere for barna å oppleve mestringsglede, sier Müller.

PROFESSOR: Peder Haug, Høgskulen i Volda.
PROFESSOR: Peder Haug, Høgskulen i Volda. Vis mer

I 2004 ledet Peder Haug, professor i pedagogikk ved Høgskolen i Volda, evalueringen av Reform 97 i Norges forskningsråd. Reformen, med skolestart for seksåringer, hadde fått for svake konsekvenser for barns læring, var konklusjonen da.

– Reform 97 ble noe helt annet enn det som ble vedtatt, sier han.

– Nå er læreplanene ikke innholdsorientert, bare målorientert for hva elevene skal kunne. Så er det opp til skolene hvordan de skal nå dette. Mange plasser får elevene en skoledag hvor det er lite variasjon i arbeidsformen, lite lek og lite fysisk aktivitet, sier Haug.

Pedagogikkprofessoren har stor sans for at første klasse skal være mer lekpreget, hvor det blir en gradvis overgang fra barnehagens frie lek.

– Enkelte vil reversere seksårsreformen. Det blir tungt, dyrt og vanskelig. Det er enklere å endre pedagogikken i første klasse, sier Haug.

Dansk opplegg

I Danmark starter seksåringene i nulte klasse, en lekebasert førskole i skolen. Skolen starter først året de fyller sju år.

– Det er ikke noe i veien for å ha en slik ordning i Norge, sier Haug.

Han tror stort frafall i videregående skole kan ha noe å gjøre med tidlig skolestart.

– De barna som ikke klarer å henge med allerede første halvår på skolen, kan bli trøtte og skolelei. Noen mister motivasjonen for skole helt og utvikler atferdsproblemer, sier Haug.

En studie fra Folkehelseinstituttet i fjor, viste at barn født seint på året oftere får enn ADHD-diagnose og medisiner mot ADHD, enn barn født tidlig på året. Det kan være forskjeller i hvor mye barna som ennå ikke er fylt seks år når de begynner på skolen greier å sitte i ro og innrette seg etter faste regler, uttalte forsker Kari Furu til Dagsavisen da.

– I Danmark er det ikke slike variasjoner i ADHD-diagnose ut fra når på året barna er født. Der er det mye lettere å få utsatt skolestart. Opptil 40 prosent av danske barn som er født seint på året, får utsatt skolestart. Forskere mener at den opphopningen vi ser av ADHD-diagnoser i Norge, kan være skapt av at elevene ikke er modne for skole. Om det er korrekt, er det skolen som påfører elevene en diagnose, sier Haug.

All undervisning skal være tilpasset den enkelte elev, står det i opplæringsloven.

– Tilpasset opplæring er lett å vedta, men vanskelig å drive. Når kravet om faglige prestasjoner er stort, er mulighetene for variasjon mindre. Vi er tilbake til at presset er stort for at elevene skal tilpasse seg skolen, sier Haug.

Om overgangen fra barnehage til skole har vært tøff – det er grep du kan ta som forelder for å lette skolestarten.

– Snakk med barna om hva de forventer seg av skolen og snakk positivt om skolen, råder Gunn Irene Müller, leder i Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG).

At barnet trives på skolen er det aller viktigste for god læring, understreker hun. Da bør man legge til rette for at barnet utvikler gode vennskap med andre barn. Foreldre bør også bli kjent med andre foreldre i klassen.

– Trivsel er essensielt for læring. Gjør gode lekeavtaler for ungene slik at de kommer godt i gang med å bli kjent med hverandre. I begynnelsen trenger de litt hjelp, som å bli kjørt til andre i klassen. Gå på foreldremøter, bli kjent med andre foreldre i klassen, sier Müller.

– Best om de går selv

Hun mener det beste er om barnet kan gå selv til skolen. Det skaper mestringsfølelse og er en sosial arena. I starten er det lurt å organisere gågrupper for å ta følge til skolen.

– Det øker tryggheten om barna lærer å gå til skolen. Å gå sammen med barna, kanskje én dag i uka, gjør at du blir kjent med de andre barna og foreldrene deres. Alliere deg med foreldre i nabolaget, råder Müller.

Mange oppretter Facebook-grupper med de andre foreldrene i klassen. Her kan man avtale slikt som felles bursdagsfeiringer, diskutere aktuelle tema og spørre hva de andre barna får lov til. Det er også lurt å lese litt på skolens hjemmeside.

– Ofte vil du finne mye informasjon på skolens hjemmeside. Her fortelles det gjerne litt om personalet på skolen, turdager og idrettsdager, sier Müller.

Hun oppfordrer samtidig alle til ikke å se ned når klassekontakten velges på første foreldremøte. Dette er en god anledning til å bli kjent med skolen og bidra til et godt læringsmiljø.

Share Button

Legg igjen en kommentar