Forhandler om lønna til en halv million ansatte

Forhandlingene i lønnsoppgjøret for ansatte i det offentlige er inne i sin siste uke. Fagforeningene på den ene siden, og KS og staten på den andre siden, har frem til midnatt natt til 1. mai til å bli enige. De forhandler om lønn og arbeidsvilkår for rundt 600 000 offentlige ansatte over hele landet.

– Alt henger sammen med alt, og det er mange baller i lufta. Som alltid på dette tidspunktet er det utfordrende, sier Stein Erik Syrstad, kommunikasjonsansvarlig i LO Stat.

FORHANDLER: Statens personaldirektør Gisle Norheim sammen med forhandlingsutvalget for det statlige oppgjøret.Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
FORHANDLER: Statens personaldirektør Gisle Norheim sammen med forhandlingsutvalget for det statlige oppgjøret.Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix Vis mer

Årets oppgjør er et hovedoppgjør, som betyr at det ikke bare er lønna det står om. Hele teksten i tariffavtalene er åpen for forhandling. For fagforeningene er det likevel reell lønnsøkning som er det viktigste.

– Det er reallønnsøkning til alle som er hovedkravet, sier leder i YS Stat Pål N. Arnesen. Han representerer 25 000 medlemmer i de statlige forhandlingene.

Uenige om likelønn

Syrstad og LO Stat er ikke bare opptatt av beløpet, men hvordan det skal fordeles. De representerer i overkant av 42 000 arbeidstakere i forhandlingene.

– Det var en del av kravet vårt at mer av pengene fordeles sentralt i stedet for lokalt. Da kan man enklere ta grep for en solidarisk fordeling, for eksempel på likelønn, sier han.

Han mener at når noen har fått mye lokalt, og andre lite eller ingenting, er det spesielt kvinnene som har blitt liggende etter.

– Likelønnsutviklingen i staten har vært negativ fra 2014. I de 10 årene før det var den positiv. Vi mener dette er et resultat av at mye av potten fordeles lokalt. Da får kvinnene mindre fordi du har ikke den overordnede kontrollen.

Forhandlingsleder for Akademikerne, Anders Kvam, er uenig.

– Vi har ikke noe godt grunnlag for å si at det er likelønnsutvikling i staten. Det er lokalt man kan gjøre noe med problemet hvis det lønnes ulikt for likt arbeid, sier Kvam som forhandler for 35 000 medlemmer i statlig sektor.

– Vi vil ha hele potten fordelt lokalt. Vi mener det er det stedet man kjenner utfordringene statlig virksomhet står ovenfor, både når det gjelder behov for å rekruttere og når det gjelder å beholde arbeidskraft, sier han.

Vil over rammen

Etter tradisjonen skal lønnsveksten i det offentlige følge rammen satt av frontfaget, som i år landet på 2,8 prosent. I forkant av forhandlingene gikk Unio likevel ut med at de ville opp på 3-tallet.

Storstreik avblåst. Enighet i lønnsoppgjøret

– Vi er opptatte av å minske forskjellene mellom lønna til de høyt utdannede i staten og i det private, sier Petter Aaslestad, forhandlingsleder i Unio stat.

Han representerer i overkant av 32 000 medlemmer. Ifølge deres beregninger ligger de statsansatte vel 200 000 kroner under det private.

Innspurt

Nå skal partene forhandle frem til 1. mai. Dersom det blir brudd i forhandlingene, må partene få hjelp fra riksmekleren til å bli enige. Det er først når meklingen er over i slutten av mai, at det kan bli aktuelt med streik. De fire sammenslutningene er imidlertid optimistiske.

– Siden vi overleverte kravene våre 5. april så har vi vært inne i en god prosess med staten og de andre organisasjonene. Innspurten begynner på fredag, sier Arnesen i YS Stat.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet ønsker ikke å kommentere kravene så lenge forhandlingene pågår.

Share Button

Legg igjen en kommentar