FrP: Ikke rom for skatteøkning

Da KrF møtte regjeringspartiene til budsjettforhandlinger tidligere i dag, var økt barnetrygd og høyere minstepensjon de viktigste kravene partiet legger på bordet. Bedre kår for både barnefamiliene og minstepensjonistene står nemlig øverst på KrFs kravliste.

En økning av minstepensjonen på 4000 kroner er også blant de viktigste kravene til partiet. KrF har beregnet at en økning i barnetrygden på 266 kroner i måneden fra 1. mars neste år vil koste 3,3 milliarder kroner. Inndekningen skal skje gjennom økt skatte- og avgiftsnivå.

Uenighet

Frp avviser KrFs ønske om å finansiere høyere barnetrygd med økte skatter og avgifter.

– Det vanskeligste i alle budsjettforhandlinger er å bli enige om inndekningen, sier Frp’s finanspolitiske talsmann Helge André Njåstad etter at regjeringspartiene og KrF har hatt sitt første forhandlingsmøte om statsbudsjettet for 2019.

Vil ha økt skatt og høyere barnetrygd

Han sier at Frp ikke vil gå med på en skatte- og avgiftsøkning for å øke barnetrygden, slik KrF ønsker.

– Økning i barnetrygden vil være en av de viktigste sakene for KrF, sier finanspolitisk talsmann Kjell Ingolf Ropstad.

Trenger inndekning

KrF har beregnet at en økning i barnetrygden på 266 kroner i måneden fra 1. mars neste år vil koste 3,3 milliarder kroner. Inndekningen skal skje gjennom økt skatte- og avgiftsnivå. Noe altså Frp avviser.

Økte skatter er heller ikke det som står øverst på Høyres prioriteringsliste, men Høyres finanspolitiske talsperson og leder av finanskomiteen Henrik Asheim sier til NTB at han ikke vil avvise noe krav.

– Vi er fire partier som har laget i alt ti budsjettforlik så langt. Det har vi klart ved å ikke avvise hverandres krav i mediene, men ved å forhandle fram en avtale hvor alle fire kan stå for helheten på både utgifts- og inntektssiden. Det har jeg svært stor tro på at vi kommer til å få til i år også, sier han.

– Trengs en skikkelig utredning

Frp’s finanspolitiske talsmann sier at før man øker barnetrygden trengs en skikkelig utredning av ordningen.

– Vi kan ikke gjennomføre store reformer uten at vi utreder alle sider ved ordningen, sier Njåstad.

Han avviser ikke at en skatteøkning kan bli kompensert gjennom høyere barnetrygd, og dermed slå positivt ut for barnefamiliene, men vil gjerne at dette blir videre utredet.

Sju budsjettbomber som rammer Siv

På det første forhandlingsmøtet la regjeringspartiene fram et første tilbud til løsning. Men de finanspolitiske talspersonene var tydelige på at det litt mer enn en time lange møtet hadde foregått i en god tone. Så ble heller ingen av de vanskelige sakene diskutert.

Forsinket

– Vi la fram vårt første forslag til løsning. Som alltid er det inndekningen av budsjettet som er utfordringen, så vi må nok møtes mange ganger før vi kommer til enighet, sier Høyres Henrik Asheim.

Han vil ikke si når budsjettforhandlingene fortsetter, men det blir trolig ikke noe møter før tidligst mandag.

Da de finanspolitiske talspersonene fra Høyre, Frp, Venstre og KrF satt seg ved forhandlingsbordet lørdag, starter forhandlingene på overtid. Opprinnelig hadde finanskomiteen frist til 20. november med å avgi sin innstilling. Fristen er nå blitt forskjøvet til 27. november. Finansdebatten i Stortinget blir 3. desember.

NHH-professor reagerer

NHH-professor Katrine Vellesen Løken reagerer sterkt på KrFs forslag om økt barnetrygd. Hun mener det ikke er en god løsning.

– Tiltaket vil ikke ha effekt for familier som allerede har god inntekt. Regjeringen må heller jobbe direkte for å øke midlene til lavinntektsfamilier, sier hun.

NHH-professor Katrine Vellesen Løken. Foto: Odd Mehus
NHH-professor Katrine Vellesen Løken. Foto: Odd Mehus Vis mer

­Dette er ifølge Løken ikke en god idé.

– Tiltaket er altfor dyrt og innebærer at store summer vil gå til familier som allerede har mye. Vi bør heller rette tiltak direkte mot fattige barnefamilier, sier hun.

Løken fortsetter:

– Forskning viser at barn i lavinntektsfamilier klarer seg bedre, dersom de får mer penger. De får bedre karakterer og mindre atferdsvansker. Samtidig viser forskningen at økt inntekt har ingen eller liten betydning for familier som allerede har en høy inntekt.

Barn i lavinntektsfamilier klarer seg bedre ved økt inntekt, fordi familien får mindre stress og konflikter, mener Løken.

– Bedre råd gir mindre stress og konflikter i familiene, og sørger for at foreldre får mer økonomisk og psykologisk overskudd til å støtte barnas læring og utvikling.

KrF kan likevel sørge for rødgrønn regjering
Share Button

Legg igjen en kommentar