Frykter voldelig helg: – Hele statsapparatet vakler, sier Frankrike-ekspert

Selv om president Emmanuel Macron dropper avgiftsøkningen på bensin og diesel, frykter regjeringen i Frankrike nye voldsomme demonstrasjoner rundt om i landet i helga.

Mer enn 89 000 politimenn er utkalt og det settes inn pansrede kjøretøy for å beskytte borgere og nasjonalskatter.

Live-published photos and videos via Shootitlive

8000 politimenn blir satt inn i Paris. Kjente turistattraksjoner som Eiffeltårnet, Louvre-museet og Musée d’Orsay stenges. Den norske regjeringen anbefaler at nordmenn i Frankrike følger med på lokale nyheter og retter seg etter lokale myndigheters anvisninger.

I løpet av de tre siste ukene har fire mennesker omkommet og flere hundre mennesker er blitt skadd.

I Paris forrige uke ble Triumfbuen påført skader.

Ute av kontroll

– Volden kommer fra venstreradikale og høyreradikale grupper. Det er små kampenheter som er godt organiserte. De slår seg sammen med de mest desperate og sinte demonstrantene. Voldsnivået i Frankrike har ikke vært så høyt på flere tiår, sier Franck Orban, førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold.

Ifølge Orban kan situasjonen komme ut av kontroll og føre til institusjonell krise.

– Regjeringen må høre på demonstrantene og legge om kursen. Hele statsapparatet vakler og franskmennene har tradisjon for revolusjon, sier han.

«Paris er som en krigssone»: - Demonstranter stjal automat­gevær fra politiet

Orban sier at det er et utrolig vanskelig spill.

– Hvis volden kommer under kontroll og folk etter hvert opplever at nye tiltak fører til at kjøpekraften øker, vil situasjonen igjen bli stabilisert. Hvis ikke det skjer kan det meste tenkes, sier han.

Ifølge Orban henger de voldelige protestene også sammen med at regjeringen brukte lang tid på å komme demonstrantene i møte.

– Derfor utvidet protestene seg til å handle om urettferdig skattepolitikk og en uakseptabel fordeling av lønnsnivået, sier han.

6000 i måneden

Protestene startet på bygda og i små byer der økte avgifter på bensin og diesel gjør størst utslag på folks levestandard i hverdagen.

– Det er her samfunnsgruppene som er vanskeligst stilt lever. Levestandarden er lav. Det er også i provinsen hvor man har den dårligste dekningen av offentlig transport og hvor folk har mest behov for å bruke bil, sier Orban.

I løpet av de siste 20 åra har de rikeste fått 1000 euro mer per måned å rute med, mens de fattigste bare har fått 100 euro per måned. Ifølge Le Monde er gjennomsnitts levestandard per hushold i 2017 4686 EURO (45 000 norske kroner) i måneden for de rikeste mot 689 EURO (6700 norske kroner) for de fattigste.

SKADET MONUMENT: Triumfbuen er blitt utsatt for hærverk i forbindelse med de voldsomme opptøyene i Paris. Foto: NTB Scanpix
SKADET MONUMENT: Triumfbuen er blitt utsatt for hærverk i forbindelse med de voldsomme opptøyene i Paris. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Offisielt er det 9 prosent ledighet i Frankrike. Ledigheten blant unge mennesker er så høy som 24 prosent.

– En netto minstelønn i måneden i Frankrike ligger på 1184 Euro (rundt 11 500 norske kroner). Det er en kraftig protest mot regjeringens evne til å komme med løsninger og svar på den lave levestandarden kombinert med et høyt, skatt- og avgiftsnivå, sier Orban.

– Ren desperasjon

– Dette handler om ren desperasjon. Sosialt er det en trykk-koker i Frankrike. Det er profesjonelle bråkmakere som har slengt seg på for å lage ugagn, men vi ser også at det er mange med plettfritt rulleblad som er blitt arrestert. Raseriet renner over, sier Kjerstin Aukrust, førsteamanuensis i fransk litteratur og områdekunnskap ved Universitetet i Oslo.

BRØT UT I OPPTØYER: Studenter på ungdomsskolene i Marseille demonstrerte mot regjeringens reformer 6. desember. Mot slutten av protestene brøt det ut opptøyer. Foto: NTB / Scanpix
BRØT UT I OPPTØYER: Studenter på ungdomsskolene i Marseille demonstrerte mot regjeringens reformer 6. desember. Mot slutten av protestene brøt det ut opptøyer. Foto: NTB / Scanpix Vis mer

– De hadde noe liknende i mai 1968. Det var studentopprør som ble fulgt opp med storstreik hvor sju millioner mennesker deltok. De nåværende opptøyene har ikke nådd disse dimensjonene ennå. Det er en minoritet som demonstrerer, men de støttes av rundt 70 prosent av den franske befolkningen, sier Aukrust.

Selve bevegelsen støttes også av den politiske opposisjonen til president Macron, men de er varsomme med å bruke det som nå skjer til egen vinning.

Seks av ti franskmenn er likevel bekymret for volden.

– I 68 så man at jo lenger volden fortsatte, jo mer lei ble befolkningen. TIl slutt snudde opinionen og vendte seg mot opprørerne. Det kan også skje nå dersom volden eskalerer. Det er også urovekkende at mange voldelige ekstremister og høyreradikale grupper utnytter demonstrasjonene, sier Aukrust.

Gavepakke til de rikeste

Den varslede økningen i drivstoffavgifter fra regjeringens ble lunta som gikk av for tre uker siden, men:

– Det er toppen av isfjellet. Nå handler det om så mye mer. Det er en dyp splittelse mellom folk og elite. Det er stor politikerforakt, sier Aukrust.

Frankrike stenger Eiffeltårnet

De fleste demonstrantene, som tilhører bevegelsen «De gule vestene», ønsker ikke å gå i dialog med regjeringen. De føler seg ignorert og misforstått og mener det ikke vil tjene deres sak å ta imot regjeringens utstrakte hånd.

Problemet med skattepolitikken i landet har toppet seg med president Emmanuel Macron, ifølge Aukrust.

– Det første han gjorde var å fjerne formuesskatten. Det var en gavepakke til de rikeste. Deretter har små endringer i skattepolitikken ført til at de fattige har fått mindre kjøpekraft, det er kommet avgiftsøkninger og blitt kuttet i stønader, sier Aukrust.

Kan ha fått blod på tann

Ifølge Aukrust vil lørdagen være avgjørende for hvordan situasjonen utvikler seg.

– Forventningene er delte: det er mulig at det kommer til å gå roligere for seg fordi regjeringen ga seg når det gjaldt den planlagte økningen i drivstoffavgiften, men en annen mulighet er at demonstrantene har fått blod på tann og at de kommer til å presse hardere. Det er en veldig spent situasjon. Denne lørdagen er avgjørende for hvordan situasjonen utvikler seg, sier Aukrust.

Derfor er fransk VM-suksess ekstra viktig: - Kan få store sosiale ringvirkninger

– Kommer den franske regjeringen til å gjennomføre flere endringer i kjølvannet av dette?

– Macron har sagt plent nei til å gjeninnføre formuesskatten. Det er lite sannsynlig at det kommer en helt ny skattepolitisk linje. Derimot kan regjeringen komme til å stoppe planene om å øke strømprisene på nyåret, slik den allerede har satt planen om å gjøre obligatoriske bilkontroller dyrere på vent, sier Aukrust.

Det er varslet mistillitsforslag mot Macrons regjering fra kommunistpartiet, sosialistpartiet og Jean-Luc Mélenchons parti «Det ukuelige Frankrike». Mistillitsforslaget kommer, ifølge Aukrust, ikke til å gå gjennom da Macrons parti La République en marche (LREM) har flertall i det franske parlamentet.

– Både Mélenchon fra ytre venstre og Marine Le Pen og hennes parti Rassemblement national ønsker at Macron skal oppløse hele nasjonalforsamlingen og kalle inn til nyvalg slik Charles de Gaulle gjorde i 1968, sier Aukrust.

Share Button

Legg igjen en kommentar