Gode råd for god alderdom

Nå er det ramme alvor. Man har blitt 80 år. Det er ingen spøk. lengre. Kloke mennesker hevder det er nå det merkes på kroppen. Flere piller, flere vondter, flere legesjekk. Statistikken bekrefter dette med tall.

Spaltist

er forfatter og tidligere kinosjef i Oslo. Hun er styreleder i Seniornett Norge.

Siste publiserte innlegg

I senere år har jeg stadig ment og skrevet og foredratt om alder. Sannelig har jeg prøvd å se muntert på det også. Det gjelder å ha et skråblikk på livets alle faser – den siste også, men jeg kjenner på at det kanskje nå er mer krevende.

Alderdommen må forberedes. Vi vet jo at den kommer til stadig flere – vi lever og lever og blir eldre og eldre. Vi bør ha en plan, følge noen gode råd.

1) Bli ikke syk.

Vi må trene og trene. Vi må gå til fysioterapeut, til osteopat, til massør, til akupunktør. Viktig er å legge seg ned på benken for at noen skal lese kroppen, behandle stramminger og spenninger, kna og rette ut og opp. Vi går jo ikke til lege før vi fossblør – vi går jo ikke for at vi har litt vondt i ryggen. Proffe folk i randsonen av legevitenskapen kan langt på vei hjelpe oss til å unngå at vi blir syke.

Massasje er like naturlig som å spise når man er sulten. Å drikke når man er tørst. I vår kultur er dessverre massasje – bortsett fra til kjønns-atleter og sportsfolk – altfor dyrt, altfor eksklusivt. Men vi bør koste på oss denne nødvendige luksus.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Så gjelder det å spise riktig i små porsjoner, drikke for lite vin, sove lengre – ha helse i hvert måltid. Og endelig – hva vi gamle blir friskere av – DEN GODE LATTER. Vi ler for lite. Søk komedien i bok og på scene og lerret.

2) Vi må ha penger på bok. Penger hjelper.

Allerede fra 60 års alder bør vi bygge opp en konto for å kjøpe oss hjelp. Man bør avstås fra cruisefart og svinedyre reiser, ikke kjøpe flere feriesteder og langturer. Og dyrere bil. Det er alltid et politisk minefelt å tråkke uti dette med privat helsehjelp. Bare så det er sagt – det er ikke mer demokrati i å kjøpe seg biler og rødvin og Tv enn det er å kjøpe seg til pleie og tunge tak. Med nedsatt gangevne og ellers trangere sosial sirkulasjon – vi kan kjøpe oss hjelpende hender.

Også må vi bo der vi bor – vi elsker sengen og godstolen. Derfor må vi planlegge å ikke ha trinn og terskler, ikke vindeltrapp! Og toalett må være vegg i vegg med den brede, dyre sengen.

3) Innse den mentale utfordring.

Når jeg kommer til min reumatolog, avlegger jeg rapport om riktig medisin, riktig mat, riktig trening og roper så ut: hvorfor er jeg fortsatt stokk stiv om morgenen. Jo, sier min lege – du er så kvikk og skarp og aktiv i hodet. Du MÅ avfinne deg med at du er blitt en gammel kvinne.

Nettopp – det gjelder ikke å gi seg på harde møkka – SAMTIDIG innse at alderen krever sitt.

Dette er det vanskelige punkt.

4) Skaff deg pillen – den som gjør slutt.

Dette er IKKE alvorlig ment. Ikke er det etisk riktig. Ikke er den vel å skaffe heller. De hadde den i lommen under siste verdenskrig. Goebbels forsynte barna med hver sin.

Selv kjenner jeg to personer som benyttet den. Den ene var en kynisk, ganske så usympatisk person. Han hadde to alltid i lommen. Når så dagen kom og han ville ikke mer, så pyntet han seg i pene klær, inntok et bedre måltid. Tok pillen, men våknet og tok den andre. Døde .

Den andre var en hustru som elsket sin mann. Fem dager etter at han døde, tok hun pillen.

Så får det gå som det går. Måtte vi få styrke til ikke ta piller, ikke skrumpe i hjernen, beholde nysgjerrighet , unngå sutring og sentimentalitet.

Det sies at alt går godt til slutt. Og er det ikke godt, så er det ikke slutt.

Lev vel, godt folk!

Lik Dagbladet Meninger på Facebook
Share Button

Legg igjen en kommentar