Her latterliggjør statslederen hijabforslag i 1952:- La ham få bruke det selv!

(Dagbladet): I 1952 talte den tidligere egyptiske presidenten, Gamal Abdel Nasser, til en forsamling om bruken av hijab.

I talen, som du kan se i videoen øverst i saken, latterliggjør Nasser en forespørsel han har fått fra lederen av Det muslimske brorskap.

Han ville at presidenten skulle påby alle kvinner å bruke slør i offentligheten, noe Nasser i talen sin slår hardt ned på ved å gjøre narr av forslaget.

Kontroversen hijab

Klesplagget hijab er fortsatt kontroversielt, og har hyppig vært tema i politiske debatter i Norge.

14. juni stemte et samlet Oslo bystyre nei til et forslag fra Frps Carl I. Hagen om innføring av hijabforbud i Oslo-skolen.

Frisør Merete Hodne ble dømt til å betale en bot på 7.000 kroner for brudd på diskrimineringslovgivningen etter at hun nektet hijabkledde Malika Bayan (nå Malika Faviano) adgang til frisørsalongen sin på Bryne i 2015.

Blidensol sykehjem i Stavanger vedtok et forbud mot at ansatte kunne bruke hijab på jobb høsten 2016, et forbud de trakk i april i år.

Kari Vogt er religionshistoriker og har forsket mye på blant annet bruken av hijab. Hun forteller Dagbladet om et hodeplagg som har vært omdiskutert i lang tid, for flere ulike grunner.

Oppsto i 1970

Vogt forteller at det siden før vår tidsregning har fantes ulike varianter av slør for kvinner, og at disse slørene siden da har blitt innført i religioner som jødedom, kristendom og islam.

Ifølge forskning.no ble hijaben utviklet i Midtøsten først på 1970-tallet.

– Før dette hadde bruken av slør blant annet handlet om sosial klasse og økonomi, og vært et uttrykk for motstand og feminisme. De samme grunnene til at noen valgte å bruke det, gjorde at mange også kastet det, forteller Vogt.

Brukt for å demonstrere

På 1900-tallet var flere arabiske land underlagt vestlige kolonimakter. Da ble sløret brukt for å vise avsky mot makten, ifølge Vogt.

– De vestlige kolonimakter ville frigjøre kolonikvinnen fra undertrykkelse ved å få dem til å kaste sløret.

– Dette gikk ikke helt som planlagt, da kolonimaktenes politikk allerede var undertrykkende, og kvinnene selv ikke følte at sløret var et undertrykkende plagg, forteller hun.

Ifølge forskning.no førte dette i Algerie til at kvinner brukte mer slør enn noen gang for å demonstrere mot kolonimaktene, og for å vise selvstendighet og nasjonalisme.


Kari Vogt, Emerita ved Universitetet i Oslo er forfatter av en rekke artikler og bøker om temaer knyttet til historie, religion og kultur innen islam. Foto: Universitetet i Oslo Vis mer

Veldedighet og mote

Ifølge NTB ble Det muslimske brorskap stiftet i 1928. Målet deres var å innføre en islamsk lovgiving i Egypt, først og fremst gjennom misjon.

Selv om gruppen fikk en stor utbredelse, ble det i 1954 knust og forbudt av Gamal Abdel Nassers militærregime.

Vogt forteller at muslimbrødrenes arbeid før den politiske konflikten vektla en god del humanitært arbeid.

– De sørget for gratis utdanning og helseklinikker for alle.

Det er her hodeplagget til kvinnene kommer inn.

– Hodeplagget ble en mote. Muslimbrødrene delte ut gratis klær og hodeplagg til fattige kvinner som ønsket å studere, og de skaffet lærebøker til de som ikke hadde råd. Hvis kvinner ærbart viste seg ute i samfunnet, ved å være student og ta utdanning, da ville den konservative foreldregenerasjonen akseptere dette fordi de brukte slør og lange kjoler, forteller Vogt.

– Med muslimbrødrenes bevegelse handlet hodeplagget og drakta om en likhet i samfunnet, tilgang på utdannelse og muligheten til å ytre sosial kritikk.

– I tillegg hadde forfedrene til disse kvinnene båret slør grunnet religiøse årsaker, noe som gjorde at man både kunne være en god muslim og vise støtte til en modernisering av samfunnet ved å bære sløret.

Nei til forbud mot religiøse plagg på jobb i Oslo

Forbud og påbud

Vogt forteller at det maktpolitiske spillet rundt hijaben i Egypt ble større.

– Etter hvert var det kun Nasser-styret som hadde anledning til å ta avgjørelser, noe som førte til at hijaben, som ble forbundet med muslimbrødrenes bevegelse, ble slått hardt ned på.

Forskning.no skriver at Tyrkias Atatürk i Tyrkia og Irans Resa Sjah også forsøkte å forby slør og tilsvarende religiøse symboler, og at dette er noe som har bidratt til å gjøre sløret kontroversielt.

Forbudsforsøket var et innslag i moderniseringen av statene, men også her ble slør et symbol mot det mange mente var maktmisbruk.

I dag er bruken av hijab ifølge SNL påbudt ved lov i Iran og i Saudi-Arabia, også for ikke-muslimer. I Egypt er ikke spørsmålet om retten til å bruke niqab på skoler avklart.

KJEMPET HARDT: Amaiya ble nektet av det amerikanske bokseforbundet å konkurrere med hijab. Det fikk 16-åringen til å ta opp kampen. Video: CNN. Vis mer

Dagens hijab

Ifølge SNL brukes det andre ord enn hijab i de få Koran-versene som handler om forholdet mellom sømmelighet og påkledning. Koran-tekstene sier heller ikke uttrykkelig at hodeplagg er påbudt.

– Hijaben er i dag et plagg som millioner av muslimske kvinner over hele kloden bærer. Årsakene til at kvinner i dag bærer hijab er først og fremst religiøse, men det er kanskje en mer nyansert og opprørsk religionshistorie enn det de fleste er klar over, forklarer Vogt.

– Det vi i dag kaller «hijab» er trenden fra 70-tallet som først og fremst har sine røtter i den moderne motstandsbevegelsen som ønsket fri utdanning og likhet i samfunnet, avslutter Vogt.

Share Button

Legg igjen en kommentar