KrF overkjører Listhaug – sikrer flertall for omstridt regelendring

Kristelig Folkeparti mener domstolene bør overta beslutningen om å tilbakekalle statsborgerskap fra Utlendingsdirektoratet. Det er dermed flertall på Stortinget for forslaget.

At domstolene bør beslutte om statsborgerskap skal tilbakekalles, betyr at flertallet mener at UDI ikke lenger skal ha beslutningsmyndighet.

SV, Ap, Senterpartiet, Venstre og MDG sto bak forslaget, men trengte støtte fra KrF for å få flertall.

Bred enighet

Partiet var bevisst at de havnet på vippen, men ønsket mer informasjon før de tok stilling. Konklusjonen var klar etter at partiet hadde diskutert på sitt gruppemøte onsdag ettermiddag.

Saken har fått stor oppmerksomhet de siste dagene etter at den 30 år gamle bioingeniøren Mahad Abib Mahamud på nytt sto fram med sin historie.

Han er fratatt statsborgerskapet fordi norske myndigheter mener han som 14-åring snakket usant om sitt egentlige hjemland da han søkte asyl og senere fikk norsk statsborgerskap.

Det er bred enighet på Stortinget om at folk som oppgir usanne opplysninger når de søker asyl, kan miste norsk statsborgerskap senere. Men det er uenighet om det skal skje på forvaltningsnivå i Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda eller om det automatisk skal skje ved domstolsbehandling.

Mener man må tenke gjennom foreldelsesfrist

I debatten som har oppstått om tilbakekallelse skal avgjøres av forvaltningen eller domstolene, har flere tatt opp muligheten for å innføre en foreldelsesfrist. Etter et visst antall år, skal man ikke lenger risikere å miste statsborgerskapet – selv om man opprinnelig løy på søknaden sin.

Men dette forslaget har direktøren i Utlendingsdirektoratet lite til overs for. Det kan få noen utslag man først bør tenke gjennom, skriver Forfang i et blogginnlegg.

Et eksempel er om en person har begått alvorlig kriminalitet.

– Det kan være saker der en person blir etterforsket for et alvorlig kriminelt forhold, og at politiet i den forbindelse kommer over dokumentasjon som viser at hele oppholdsgrunnlaget og statsborgerskapet bygger på falske opplysninger om identitet, skriver Forfang.

– I et slikt tilfelle antar jeg at tilbakekall av statsborgerskap, med påfølgende utvisning, vil møte bredere forståelse, skriver han.

UDI-direktøren merker seg at mange er opptatt av at personer kan miste statsborgerskapet etter å ha bodd i Norge i mange år. Lang botid vektlegges i begrenset grad, med mindre det er snakk om barn og deres tilknytning til landet.

Forfang foreslår i stedet at botid kan inngå som en større del av helhetsvurderingen.

– Skulle man først myke opp regelverket, ville jeg heller anbefale at det skal legges mer vekt på tiden som er gått, som en del av en helhetsvurdering, spesielt når det gjelder muligheten til å få en ny oppholdstillatelse basert på riktig identitet, skriver han.

Share Button

Legg igjen en kommentar