Massesøksmål mot Aleris

17 tidligere konsulenter i Aleris omsorg har gått til sak mot sin tidligere oppdragsgiver for brudd på arbeidsmiljøloven. De krever også erstatning på opptil halvannen million per person. Nå snakker fire av dem ut i Dagbladet.

– Det var en fryktkultur på hele bruket. Man måtte gjøre det man fikk beskjed om, eller så var man vanskelig, hevder «Marius». Han er en av konsulentene som nå går til sak.

Dette er saksøkernes krav:

  • Konsulentene har krav på fast jobb i Aleris
  • Konsulentene var reelt sett fast ansatte da de jobbet som konsulenter for Aleris
  • Aleris må etterbetale overtidsbetaling, feriepenger og pensjon

De 17 har ikke vært formelt ansatt, men jobbet på oppdrag som selvstendig næringsdrivende i flere av Aleris’ omsorgsboliger på Østlandet. Her kjøper ulike kommuner plass til brukere som ikke klarer å bo alene på grunn av rus eller psykiatri.

Fagforbundet: – Ulovlig

Fagforbundet, som representerer de 17 saksøkerne, mener Aleris bryter loven når de bruker innleide konsulenter i stedet for ansatte for denne typen arbeid.

– Vi mener at det å bruke oppdragstakere i ordinært arbeid bryter med de spillereglene vi har i arbeidslivet, og det som er definisjonen av arbeidstaker i arbeidsmiljøloven, sier leder Mette Nord i Fagforbundet til Dagbladet.

Aleris mener de har sitt på det rene, men sier samtidig at de holder på å redusere bruken av konsulenter.

– Vi ønsker ikke å forhåndsprosedere denne saken i mediene da den skal behandles i rettssystemet. Det vi kan si, er at vi har lagt ned et betydelig arbeid med å etablere hvem som anses som selvstendig næringsdrivende konsulenter, og hvem som anses som ansatte i omsorgsbransjen, skriver Ingvild Kristiansen, direktør for omsorgstjenester i Aleris Omsorg Norge, i en e-post til Dagbladet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Én uke på jobb – 10 timer søvn

Selv om søksmålet handler om ansettelse og erstatning, mener de fire tidligere konsulentene Dagbladet har snakket med at det er flere kritikkverdige forhold i måten Aleris driver på. De fire forteller om arbeidstider som går langt utover det som er lovlig for en vanlig arbeidstaker.

«Jeg har aldri jobbet mindre enn 220 timer i måneden.» «Zafer»

Dagbladet har fått se en av timelistene hans. Her går han på vakt den 19. august klokka 8 om morgenen, og går av den 27. august klokka 22 – ni dager i strekk på jobb. Kun to av nattevaktene var hvilende vakter hvor han fikk lov til å sove.

– Hvordan klarer du deg med bare to netter søvn på over ei uke?

– Man sover litt her og der når det er dødtid. Men man blir selvfølgelig gående rundt og være sløv, sier «Zafer».

– Hvis man klager så får man ikke flere vakter. Da sier bolederne at «du trenger kanskje ikke flere vakter her», hevder han.

Zafer mener konsulentene sliter seg ut under arbeidsordningen Aleris opererer med.

– Når man starter, går man gjennom et tredagerskurs hvor alt ser veldig fint ut, men det er ikke realiteten. Man begynner frisk og optimistisk og har lyst å gjøre en forskjell for beboerne, men så tar det ikke lang tid før man blir gående rundt som en zombie, sier han.

Ingvild Kristiansen mener at slike arbeidstider ikke er vanlig i Aleris, og at jevnlige medarbeiderundersøkelser jevnt over viser et godt arbeidsmiljø.

– Aleris Omsorg er opptatt av å være ryddige når det gjelder arbeidstidsbestemmelser, og ønsker å være en foregangsbedrift for ryddige lønns- og arbeidsvilkår. Dersom slike forhold har forekommet, er det ikke i tråd med våre interne retningslinjer, og noe vi tar sterkt avstand fra, skriver hun.

BISTÅR: Fagforbundet representerer de 17 saksøkerne. Leder Mette Nord mener Aleris-saken er grov. Foto: Siv Seglem / Dagbladet.
BISTÅR: Fagforbundet representerer de 17 saksøkerne. Leder Mette Nord mener Aleris-saken er grov. Foto: Siv Seglem / Dagbladet. Vis mer

– Uforsvarlig

En nidagers arbeidsøkt er langt over de normale begrensningene i arbeidsmiljøloven. Men denne loven gjelder ikke formelt sett for selvstendig næringsdrivende konsulenter.

– Arbeidstidene har vært ekstremt høye i enkelte uker for mange av dem. Lengden på arbeidstida har vært over i det uforsvarlige i flere tilfeller, sier Nord.

Aleris mener eksempler som dette bare forekommer unntaksvis.

– For å sikre forsvarlighet i tjenesten, legger vi opp til at konsulentene jobber i tråd med medleverforskriften, skriver Kristiansen.

Medleverforskriften gir unntak fra de normale begrensningene i arbeidsmiljøloven for yrker der man bor og lever sammen med brukere. Da kan man være på jobb i flere døgn, og ha sovende nattevakt.

Advokat Einar Engh, som er spesialist på arbeidsrett, påpeker at også medleverforskriften har begrensninger.

– Det er åpnet opp for så lange arbeidsøkter som ni dager i medleverforskriften, men man skal ikke planlegge med det, og det er strenge regler for hviletid per døgn og egnet hvilerom, sier han til Dagbladet.

Engh påpeker at selvstendig næringsdrivende ofte brukes for å omgå begrensninger i arbeidsmiljøloven.

– Det er pussig at man på den ene siden hevder at konsulentene er selvstendig næringsdrivende, men så påberoper man seg medleverforskriften i fall dette ikke står seg, sier Engh.

-skviset ut

«Marius» mener ledelsen til tider brukte turnusen til å provosere fram konflikt med folk de ville bli kvitt.

– Mange ble skviset ut etter å ha vært kritiske. Folk ble kalt inn på kontoret og stemplet som vanskelige. Regiondirektøren ga klar beskjed om at det står en kø utenfor av folk som vil jobbe her, og hvis du ikke er fornøyd, så kan du bare slutte, sier han.

Han hevder det har skjedd at en konsulent ble satt opp på to våkne netter, og så fikk fyken fordi han tok seg 20 minutter på sofaen.

– De har dratt det veldig langt ved å si at du er fullstendig ansvarlig for egen arbeidstid. Når de setter deg på tre våkne netter på rad, og du sovner tredje natta, og en beboer stikker av, hvordan er det ikke ledelsens ansvar?, spør Marius.

Den tidligere regiondirektøren kjenner seg ikke igjen i kritikken.

– Det stemmer ikke at folk ble skviset ut. Generelt kan jeg si at i psykisk omsorg ivaretar vi svært sårbare og iblant også krevende mennesker. Det veldig viktig å være egnet i jobben, og det er ikke en jobb som passer alle, skriver han i en e-post til Dagbladet.

Ansatt eller konsulent

Dagbladet har fått tilgang til en av konsulentenes kontrakt, hvor det blant annet står at konsulentene selv har ansvaret for faglig oppdatering, politiattester og autorisasjoner. De skal også bære den økonomiske risikoen for oppdraget.

Samtidig skal de innrette seg etter vaktlister Aleris setter opp, og delta på personalmøter slik ansatte vanligvis gjør.

Den 30. november i fjor fikk konsulentene tilsendt en sjekkliste med tittelen «Sjekkliste for klassifisering som arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende i Aleris».

Den skulle fylles ut innen seks dager. Hvis ikke, fikk man ikke flere vakter, forteller «Stian».

– Vi benyttet skjemaet til å kartlegge hvem som anses som selvstendig næringsdrivende konsulenter, og hvem som anses som ansatte, skriver Kristiansen.

Dagbladet har sett skjemaet. Her skulle konsulentene blant annet svare på om de har flere oppdragsgivere, hva slags arbeidsoppgaver de utfører for Aleris, om de inngår i grunnturnusen, om de selv sørger for vikar når de er syke, og om de selv kan bestemme hvordan de skal gjennomføre oppdraget.

Svaret på disse spørsmålene avgjør hvorvidt man kan snakke om reelt selvstendig næringsdrivende, eller om konsulentene må være å anse som ansatte hos Aleris.

Mistet jobben på dagen

Tre av konsulentene Dagbladet har snakket med kvalifiserte ikke som selvstendig næringsdrivende etter å ha fylt ut skjemaet. Likevel fikk de ikke tilbud om ansettelse.

Nord mener det at flere av punktene er forhold Aleris kontrollerer, viser at sjekklista er et forsøk på å rettferdiggjøre bruken av konsulenter, ikke å redusere den.

– Det er grovt. Når konsulentene har vært tydelige på å avvise Aleris’ krav til konsulentvirksomhet, og mener at de har vært fast ansatt, så mister de oppdraget, og blir ikke ansatt heller. Vi mener de prøver å omgå det ansvaret de har hatt på flere områder, og det mener vi grenser til sosial dumping, sier Nord.

Konsulentene forteller at det ble en snakkis på jobben hva man skulle svare på skjemaet for å fortsatt få vakter.

– Det var mange som fylte ut litt i gråsonen. Jeg svarte bare ærlig på spørsmålene og sendte det inn. Jeg synes det ble for dumt, sier «Daniel».

Da fikk han beskjed om at han kunne være ringevikar i stedet for konsulent.

– Jeg ble ganske provosert. Jeg valgte å ikke svare og har ikke hørt ett ord fra dem siden, sier «Daniel».

«Marius» ba om å få en skriftlig tilbakemelding, og fikk da et brev hvor det sto at firmaet hans ikke oppfyller Aleris’ krav.

– Jeg ble arbeidsledig på dagen og hadde ikke mange bein å stå på. Det er dårlig stil, sier «Marius».

Prøvde å varsle

«Zafer» forteller at han forsøkte å varsle internt om det han så som uakseptable forhold ved å skrive et brev til ledelsen. Dagbladet har lest brevet. Her beskrives det blant annet ukultur og mobbing blant konsulentene, og at forsøk på å ta opp kritikkverdige forhold blir møtt med trusler om færre vakter.

– Hva skjedde etter at du hadde sendt brevet?

– Brevet ble sendt til begge bolederne og til ledelsen i Aleris. Bolederne konfronterte meg på jobben. «Det har vi aldri hørt om», sa de om tingene jeg hadde skrevet, sier «Zafer».

Aleris inviterte så til et møte for å diskutere varselet. Der skulle blant annet en tidligere regiondirektør som «Zafer» hadde varslet om i brevet, delta fra Aleris’ side. «Zafer» planla å ha med advokat. Men Aleris ga kort tid før de foreslåtte datoene beskjed om at det ikke passet, og ba «Zafer» komme med konkretiseringer av varslet skriftlig før de avtalte et nytt møte.

I mellomtida hadde Zafer hørt at den tidligere regiondirektøren hadde gjort narr av brevet på kontoret.

– Jeg så at folk begynte å bli pressa ut. Siden jeg hadde skrevet et brev om forholdene, så forventet jeg at jeg sto for tur. Da slutta jeg og fant meg en annen jobb i stedet, sier «Zafer».

«Stian» bekrefter at han hørte regiondirektøren omtale brevet.

– Jeg sto på kontoret da regionsjefen sa at de hadde mottatt et brev. Han sa at han synes det var ekstremt tullete, og at ledelsen hadde sett på det og bare ledd, sier «Stian».

– Dette stemmer ikke. Jeg er kjent med at ledelsen fulgte opp et varsel knyttet til en enhet jeg hadde ansvar for, skriver den tidligere regiondirektøren.

Aleris mener varselet ble behandlet etter de vanlige retningslinjene.

– Vi var i positiv dialog med vedkommende for å avtale møtetid. Vedkommende ønsket selv å spesifisere påstandene men fulgte ikke dette opp, sier Kristiansen.

Fryktkultur

«Stian» mener nettopp konsulentbruken søksmålet handler om står i veien for at man kan ta opp kritikkverdige forhold.

– De har spekulert i en arbeidsform som skaper en fryktkultur der folk ikke tør å si fra. Folk kan få fyken på dagen, sier han.

ALERIS: Aleris Ungplan & BOI er en av flere underselskaper som har lokaler på Frogner i Oslo. Foto: Tori Aarseth.
ALERIS: Aleris Ungplan & BOI er en av flere underselskaper som har lokaler på Frogner i Oslo. Foto: Tori Aarseth. Vis mer

Administrerende direktør Erik Sandøy i Aleris har tidligere sagt til Kapital at de fleste konsulentene ikke ønsker fast ansettelse.

Konsulentene Dagbladet har snakket med, opplevde ikke at det var noe valg.

– Nei, det var å få jobb som konsulent eller ingenting. Jeg opprettet enkeltpersonforetak for å jobbe hos Aleris, sier «Zafer».

«Jeg opprettet enkeltpersonforetak for å jobbe hos Aleris» «Zafer»

– Hovedregelen er at alle får tilbud om fast ansettelse. Det har forekommet at noen ikke har fått tilbud om ansettelse, eller ikke ønsket å ta imot tilbudet, men det er unntaksvis, skriver Kristiansen.

Til tross for det han har opplevd, kunne «Zafer» likevel se for seg å jobbe for Aleris igjen.

– Det er fantastiske beboere og veldig fint å se framgangen de gjør. Men jeg kan ikke jobbe der sånn som ting er nå. Bra folk blir bare slukt opp, sier han.

SAKSØKT: Ingvild Kristiansen, direktør for omsorgstjenester i Aleris Omsorg Norge, sier Aleris ønsker å basere seg på fast ansatte. Foto: Aleris.
SAKSØKT: Ingvild Kristiansen, direktør for omsorgstjenester i Aleris Omsorg Norge, sier Aleris ønsker å basere seg på fast ansatte. Foto: Aleris. Vis mer
Lik Dagbladet Arbeidsliv på Facebook
Share Button

Legg igjen en kommentar