Mer til de rike, mindre til de fattigste:- Kanskje nok til en tyggispakke eller to

(Dagbladet): Mer til de rike, mindre til de fattige. Det er hovedtrekkene i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018, som ble presentert for Stortinget klokka 10.00 i dag, mener SV.

– Det er et budsjett som er gull for de rikeste og gråstein for folk som har minst. Regjeringen viderefører det de har gjort de siste åra. De gir store skattelettelser til de aller rikeste i Norge, sier finanspolitisk talsperson i SV, Kari Elisabeth Kaski, til Dagbladet.

– Nok til en avis

Regjeringen legger opp til 880 millioner i skattelette til lønnsmottakere.

Se hva du får i «skattelette» i figuren under:

De som tjener mest i landet – med over én million kroner i årslønn – kommer best ut av det, med et skattelette på 1700 kroner i snitt.

I den andre enden av skalaen finner man de med en inntekt på opp til 150 000 kroner i året, som får minst med 100 kroner i skattelette.

Folk som ligger i normalsjiktet på lønnsstigen vil knapt merke noen forskjell på lønnsslippen, med et gjennomsnittlig skattelette på 300 kroner.

– Dette statsbudsjettet betyr veldig lite for den norske middelklassen, med mindre de kjører Tesla. Endringene i skatteopplegget gir helt marginale lettelser, som kanskje vil være nok til en avis eller en tyggispakke eller to, sier Øystein Dørum, sjeføkonom i NHO til Dagbladet.

I sum kommer personlige skattytere så godt som i null i endret inntektsskatt.

For mens skatten på netto inntekt blir redusert fra 24 til 23 prosent, blir alt dette hentet inn av at regjeringen øker trinnskatten, sørger for dårligere pendlerfradrag og ved at skatteklasse 2 avvikles.

– Ikke realistisk

AVFEIER KRITIKKEN: Statsminister Erna Solberg lar seg ikke affektere av kritikken, og forsvarer skattekutt til de riksete. Video: Ingrid Cogorno. Vis mer

I det store og det hele blir skattekuttene mindre enn tidligere år under blåblå styre.

– En skattelette på om lag 400 kroner i gjennomsnitt for alle skatteytere er ikke så mye, sier Steinar Holden, professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo.

Han sier samtidig at det ville vært vanskelig for regjeringen å finne rom for ytterligere skattekutt til lønnsmottakere i dette budsjettet.

– Det er mindre i skattelette enn det de har gitt tidligere, men uttaket fra oljefondet øker også betydelig mindre. Dersom regjeringen skulle gitt merkbare skatteletter til vanlige skatteytere, så ville det vært behov for betydelige kutt andre steder. Det var ikke realistisk i dette budsjettet, sier han til Dagbladet.

Artikkelen fortsetter under tabellen.

– De rikeste får mest

Regjeringen foreslår et skattelette til næringslivet, eiere og investorer på til sammen 3,7 milliarder kroner neste år. Samtidig blir vinnerne i statsbudsjettet aksjesparer med høy formue.

For regjeringen foreslår en aksjerabatt på 20 prosent i formuesbeskatningen – som innebærer at aksjeeiere bare skal betale formuesskatt for 80 prosent av aksjenes reelle verdi, ifølge NTB. Denne «gavepakken» har en prislapp på rundt 765 millioner kroner.


– MEST TIL DE RIKE: Det mener forbrukerøkonom Elin Reitan etter å ha sett på regjeringens forslag til statbudsjett for 2018. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet. Vis mer

– Brorparten av skattelettene går til å følge opp skatteforliket, blant annet ved å øke verdsettelsesrabatten på aksjer og driftsmidler med 10 prosentpoeng til 20 prosent. Det er bra for norsk næringslivs konkurranseevne, mener Dørum.

Forbrukerøkonom Elin Reitan i Nordea mener det ikke er noen tvil om hvem som kommer best ut av regjeringens skattekutt:

– De som er rikest får mest skattelette, slik jeg ser det. Verdirabatten på aksjer kommer utvilsomt de rike til gode når de betaler formuesskatt av kun 80 prosent av aksjer og eiendeler, sier Reitan.

Dørum mener på sin side at lavere skatter for næringslivet også kommer folk flest til gode:

– Vi skal huske på at det som betyr mest for folks inntekt er om de har en jobb å gå til, eller ei. Og lavere skatter for næringslivet bidrar til økt verdiskaping og flere jobber. Regjeringen regner med rundt 30 000 flere jobber neste år, sier Dørum.


POSITIV: Øystein Dørum, Sjeføkonom i NHO, mener statsbudsjettet for 2018 styrker norsk næringsliv.Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Vis mer

– Rammer fattige barnefamilier

Samtidig ønsker regjeringen å fjerne skatteklasse 2, som gir gunstigere beskatning for ektepar der den ene tjener lite eller ingenting. Det bekreftet Siv Jensen da hun la fram statsbudsjettet for 2018 i dag.

Begrunnelsen for å fjerne skatteklassen er at regjeringen mener den «svekker insentivene for å jobbe».

– Fjerning av skatteklasse 2 vil aktivt ramme familiene der den ene ektefellen tjener lite eller ingenting. Da dette kom opp i et tidligere tilfelle ble det beregnet et tap på rundt 6000 kroner for en familie, sier Reitan.

Forbundsleder Elisabeth Rusdal i Norges kvinne- og familieforbund er blant dem som reagerer kraftigst.

– Å fjerne skatteklasse 2 er virkelig å ramme barnefamilier som lever under fattigdomsgrensen, sa hun til Dagbladet før statsbudsjettet ble lagt fram for Stortinget.

– Mange faller utenfor

SKEPTISK TIL KUTT: Generalsekretær i LO, Hans Christian Gabrielsen er skeptisk til NAV-kuttene. Video: Ingrid Cogorno / Dagbladet. Vis mer

– Vi kommer ikke utenom å måtte kritisere dem for de smålige kuttene som faktisk foreslås. Igjen er det sårbare grupper. Igjen er det de ledige som blir rammet, sier leder i LO, Hans Christian Gabrielsen, til Dagbladet.

Han frykter at arbeidsløse og aleneforeldre kan gå trangere tider i møte, dersom regjeringens forslag får gjennomslag.

Regjeringen foreslår å stramme inn reglene for dagpenger, ved at det heretter ikke skal være mulig å samle opp inntjening over tre år. Dermed må man ha tjent minst 1 G (93 634 kroner) i løpet av siste år for å kvalifisere for arbeidsledighetstrygd, skriver NTB.

– Det betyr at det er mange som faktisk risikerer å falle utenfor, som tidligere kunne kommet inn i NAV-systemet, kvalifisert, og vært en del av ledighetsstatistikken – med tilgang på ressursene som finnes der, sier Gabrielsen, og legger til:

Nå blir det dyrere å ha det moro i Norge: - En kjip dag

– Det risikerer de nå å komme utenfor, og da faller de inn i helt andre ytelser. Sjansen er stor for at mange kommer varig utenfor arbeidslivet. Det håper jeg stortingsflertallet bidrar til å rette opp i.

Ifølge NAV mottar 58 608 personer dagpenger i Norge. Det blir satt av over 300 millioner kroner mindre til dagpenger på budsjettet for 2018 enn for i år. Dagpengebevilgningen for neste år er på drøyt 13 milliarder kroner.

Regjeringen vil også kutte støtten til enslige forsørgere med 13 prosent.

Share Button

Legg igjen en kommentar