Nå smelter isbreer fulle av stråling fra Stalins dommedagsbomber

THE BARENTS OBSERVER / DAGBLADET: Den russiske øygruppa Novaja Semlja ligger bare ca. 80 mil fra kysten av Finnmark. På 50- og 60-tallet ble det foretatt et stort antall atomprøvesprengninger i atmosfæren over øyene, og østkysten ble brukt som dumpingplass for radioaktivt avfall helt fram til 1990-tallet.

En russisk vitenskapelig ekspedisjon til øygruppa har funnet «store konsentrasjoner av radioaktivitet» i isen. De konkluderer videre med at isbreene er i ferd med å smelte ut i havet i rekordfart.

– Betydelig miljøtrussel

Den uavhengige atomfysikeren Nils Bøhmer er kjent med den russiske ekspedisjonen.

BEKYMRET: Atomfysiker Nils Bøhmer mener breene på Novaja Semlja som ligger i umiddelbar nærhet til prøvesprengningene på 50- og 60-tallet, potensielt utgjør en stor miljøfare. Foto: Marit Hommedal / NTB Scanpix
BEKYMRET: Atomfysiker Nils Bøhmer mener breene på Novaja Semlja som ligger i umiddelbar nærhet til prøvesprengningene på 50- og 60-tallet, potensielt utgjør en stor miljøfare. Foto: Marit Hommedal / NTB Scanpix Vis mer

– De fant ut at betydelig radioaktivitet er fanget i isbreene. Når breene smelter, renner det radioaktive vannet ut i Barentshavet, sier Bøhmer til Dagbladet.

– Hvor stor fare utgjør radioaktiviteten i breene for miljøet?

– Det er rimelig å tro at trusselen er betydelig. De atmosfæriske prøvesprengningene på 50- og 60-tallet er en av de alvorligste kildene til radioaktivt nedfall i Barentshavet, og hvis breene smelter, vil det tilføre ytterligere radioaktivitet.

– Ikke lekkasje

Det russiske forskningsskipet «Akademik Mstislav Keldysj» seilte i Karahavet og i buktene langs østkysten av Novaja Semlja fra 17. august til 20. september. Det viktigste målet for forskerne var å finne ut hvorvidt de mange hundre beholderne med radioaktivt avfall som ble dumpet i Karahavet, har sprunget lekk eller ikke.

Artikkelen fortsetter under annonsen

De konkluderer med at mens det er god grunn til å fortsette å overvåke beholderne som ble dumpet der, tyder ikke de foreløpige resultatene på at det har skjedd lekkasjer.

Samtidig vil en lekter full av beholdere med radioaktivt avfall som ble funnet på 400 meters dyp, kreve spesialtiltak i framtida. Undervannsfotografier viser at lekteren har gått i stykker, og at noen av beholderne har falt ut og ligger spredt utover havbunnen, rapporterer nyhetsbyrået TASS.

Det som gir mer grunn til bekymring, er derimot strålingen som har blitt oppdaget i isbreene som strekker seg ut i havet.

KJENT FORSKNINGSSKIP: «Akademik Mstislav Keldysj» er internasjonalt kjent for sine Mir-miniubåter, og har undersøkt vraket av «Titanic» og «Bismarck» på oppdrag for filmregissør James Cameron. Foto: Digifruitella / Wikimedia Commons
KJENT FORSKNINGSSKIP: «Akademik Mstislav Keldysj» er internasjonalt kjent for sine Mir-miniubåter, og har undersøkt vraket av «Titanic» og «Bismarck» på oppdrag for filmregissør James Cameron. Foto: Digifruitella / Wikimedia Commons Vis mer

Knuste vinduer i Norge

Totalt 86 atombombeprøvesprengninger ble foretatt i atmosfæren over Novaja Semlja mellom 1957 og 1962. Prøvesprengningene inkluderte de største atombombene som noen gang har blitt detonert, blant annet hydrogenbomba kjent som «Tsar Bomba», som ble sprengt 30. oktober 1961 og skapte en trykkbølge som knuste vinduer i Finnmark.

De fleste bombene ble detonert over bakken i det nordlige prøvefeltet nær Matotsjkin Sjar, stredet som skiller den nordlige og sørlige øya fra hverandre. Vindretningen var for det meste mot nord når prøvesprengningene fant sted.

Det er nedfallet fra disse sprengningene som nå er i ferd med å smelte ut i havet.

– Høye nivåer

Forskerne fra «Akademik Mstislav Keldysj» tok prøver fra Nallijbreen i Blagopolutsjjabukta. Isbreen ligger ved det som for seksti år siden var det nordlige grensepunktet for prøvefeltet for atmosfæriske atombomber.

Visedirektør for havforskningsinstituttet Mikhail Flint sier til TASS at det ble oppdaget høye nivåer av radioaktivitet.

– Vindretningen på Novaja Semlja er slik at det meste av forurensningen akkumuleres på nordøya og i den nordlige iskappen. Vi har studert en av breene som kunne inneholde slik forurensing – Nallijbreen i Blagopolutsjja-bukta. Vi fant at deler av denne isbreen inneholdt store konsentrasjoner av radioaktivitet, forteller Flint.

NORDØYA: Nordøya på Novaja Semlja sett fra Barentshavet. Foto: Thomas Nilsen / The Barents Observer
NORDØYA: Nordøya på Novaja Semlja sett fra Barentshavet. Foto: Thomas Nilsen / The Barents Observer Vis mer

– Jeg vil ikke gi noen nøyaktige estimater om hva vi oppdaget, men i disse delene av isbreen – som er i bevegelse – fant vi doser som var mer enn dobbelt så høye som det som er normalt på Novaja Semlja, sier han.

Atomfysiker Nils Bøhmer understreker at han ikke har sett konkrete resultater eller målinger fra den russiske ekspedisjonen.

RADIOAKTIV MELK: Oslo 25. mai 1963.All norsk melk som ble kontrollert det året, hadde spor av radioaktiv stråling. Atomeksplosjonene over Novaja Semlja det året spredte mye radioaktivt nedfall. Her er ingeniør Madshus i liggestolen inne i totalkroppstelleren, ingeniør Myrvoll er i ferd med å stenge den flere tonn tunge metallporten etter ham.Detektoren er plassert over magen til Madshus.Foto: Ivar Aaserud / Aktuell / NTB Scanpix
RADIOAKTIV MELK: Oslo 25. mai 1963.All norsk melk som ble kontrollert det året, hadde spor av radioaktiv stråling. Atomeksplosjonene over Novaja Semlja det året spredte mye radioaktivt nedfall. Her er ingeniør Madshus i liggestolen inne i totalkroppstelleren, ingeniør Myrvoll er i ferd med å stenge den flere tonn tunge metallporten etter ham.Detektoren er plassert over magen til Madshus.Foto: Ivar Aaserud / Aktuell / NTB Scanpix Vis mer

– Da jeg kontaktet Statens strålevern om dette for et par uker siden, kjente de ikke til målingene. Nå må norske myndigheter kontakte Russland for å få vite resultatene, sier han.

Rask tilbaketrekning

For å vise hvor raskt isbreene i området nå trekker seg tilbake, forteller de russiske forskerne hvordan «Akademik Mstislav Keldysj» seilte til det stedet i Blagopolutsjja-bukta hvor Versjinskijbreen forsvant i havet i 2014. I dag ligger dette punktet mer enn to kilometer unna stedet der breen slutter.

Det meste av nordøya på Novaja Semlja er dekket av isbreer. Breene har fronter både langs øst- og vestkysten, det vil si både mot Barentshavet og Karahavet.

Mens det foregår lite eller ingenting av kommersielt fiske i Karahavet, har Barentshavet høy biologisk produksjon. Fisket der har stor betydning både for Norge og Russland. Dette gjelder spesielt torskefisket.

Share Button

Legg igjen en kommentar