Nordmenn slår ring om sykelønna

– Når Norge ligger på verdenstoppen i sykefravær til tross for at vi er verdens beste land å bo i, da er det noe som ikke stemmer. Vi nordmenn har over 30 millioner sykefraværsdager i året, flere enn både danskene og svenskene, sier administrerende direktør Vibeke Hammer Madsen i Virke til Dagbladet.

Sykelønnsordningen, som gir oss full lønn fra første fraværsdag, ble innført i 1978, og har stort sett stått urørt siden den gangen. Madsen mener ordningen må opp til vurdering, men det kan vise seg å bli en het potet for politikerne.

Nav: - Trygdekostnader kommer til å skyte til værs

I en undersøkelse gjennomført av Ipsos for Dagbladet, svarer 66 prosent at Norge har råd til å videreføre ordningen som i dag. Kun 26 prosent mener vi bør få på plass en ordning der sykelønna er lavere enn den vanlige lønna, mens 8 prosent er usikre.

Kvinner mest syke

Forrige uke kom ny statistikk fra SSB som viser at sykefraværet så langt i 2018 fremdeles har de kvinnedominerte yrkene på topp. Kvinner har jevnt over høyere sykefravær enn menn, også innenfor samme yrke.

Størst fravær finner vi hos pleiearbeidere, barnehage- og skoleassistenter, sykepleiere og renholdere. Noen av yrkene som ligger lavest på lista er IKT-rådgivere, sivilingeniører og ansatte i militæret.

Samling om kutt i sykelønna

Det er også kvinner som i størst grad vil beholde dagens ordning. Hele 70 prosent av de spurte kvinnene mener vi har råd til det, mot 62 prosent av mennene. Men uansett kjønn, inntekt, alder, utdanning og sivilstatus, er det et solid flertall som mener vi har råd til dagens ordning.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den typiske nordmannen som er mest innstilt på å kutte i ordningen, er en gift mann over 60 år, bosatt i Oslo, og med en høy utdanning og inntekt over 800 000 kroner i året.

Het potet

I fjor gikk alle ungdomspartiene på borgerlig side inn for å kutte i ordningen. Men Erna Solberg fredet likevel sykelønna foran valget. Av regjeringspartiene er det bare Venstre som sier klart at de er for å kutte.

– Jeg mener politikerne må anerkjenne at det høye sykefraværet og kostnadene er et problem, og ikke stikke hodet i sanden. Jeg tror de fleste vil se at det er nødvendig å gjøre noen grep for at vi skal ha gode velferdsordninger også når barnebarna våre kommer ut i arbeidslivet, sier Madsen.

Hun har likevel forståelse for at regjeringen vil vente på konklusjonene fra sysselsettingsutvalget og IA-avtalen, som skal reforhandles i år.

Henrik Asheim, leder av finanskomiteen på Stortinget og finanspolitisk talsperson for Høyre, mener det bare er tidsspørsmål før kutt i ordningen vil tvinge seg fram.

- Sykelønnskutt rammer lavt­lønte kvinner

– I årene som kommer vil vi få mindre oljeinntekter og større pensjonskostnader. Da må vi gå kritisk gjennom velferdsordningene. Vi har den mest generøse sykelønnsordningen i verden, og det høyeste sykefraværet, sier han, og fortsetter:

– Den norske staten bruker over 40 milliarder på sykelønn i året. På sikt tror jeg det kommer en reduksjon.

Asheim påpeker også at sykelønnsordningen er langt mer generøs enn andre ordninger.

– Slik systemet er i dag, får du 100 prosent lønn hvis du står i jobb og blir syk, mens blir du langtidssyk så får du 66 prosent, og mister du jobben får du 62 prosent. Man kan spørre seg om det er rettferdig, sier han.

Bergstø: – Mistenkeliggjøring av syke

Nestleder Kirsti Bergstø i SV mener det er feil å fremstille det som at kutt i ordningen er uunngåelig.

– Dette er et spørsmål om fordeling. Det er slående at Høyre alltid har råd til milliarder i skattelette, men ikke til sykelønnsordningen. Da må man heller stille spørsmål ved bærekraften i den økonomiske politikken de fører, sier hun.

– Norge har høyt sykefravær sammenlignet med land som Sverige og Danmark. Vil ikke kutt i sykelønna få flere tilbake på jobb?

Færre nordmenn «naver»

– Jeg er ikke med på høyresidas mistenkeliggjøring av syke folk. Hvis målet er at så mange som mulig skal delta i arbeidslivet, så må man også tåle at folk er syke. I altfor mange land er syke folk skjøvet helt ut av arbeidslivet på grunn av helsesituasjonen, sier Bergstø.

Bergstø reagerer også på Asheim setter sykelønna opp mot stønadene til uføre og arbeidsledige.

– Det at noen har det vanskelig, er ikke et argument for å gjøre det verre for andre. Hvis man følger den logikken, så kan man angripe ordning for ordning gjennom hele velferdsstaten. Svaret må heller være å trygge gruppene som har stor risiko for fattigdom, ikke å frata folk tryggheten om man blir syk, sier Bergstø.

Fortviler over håpløst tannlegetilbud - Det er en bitter situasjon
Share Button

Legg igjen en kommentar