Norske Katrine har bodd i Tyrkia i 15 år. Slik påvirker den økonomiske krisa de lokale

Fredag opplevde Tyrkia det kraftigste fallet i valutaverdi siden 2001. USAs president Donald Trump sa han dobler tollen på tyrkisk stål og aluminium, noe som førte til at liren falt 20 prosent mot den amerikanske dollaren.

I skrivende stund er én tyrkisk lire verdt 1,30 norske kroner.

President Recep Tayyip Erdogan mener USA har skyld i nedgangen i Tyrkias økonomi, men nekter for at landets økonomi er i krise. I går kalte han dollar, euro og gull for «kuler, kanoner og raketter i den økonomiske krigføringen mot landet vårt».

– Hovedgrunnen til at valutakursen har sklidd ut er fordi tilliten til de som styrer økonomien har forsvunnet både i Tyrkia og internasjonalt, mener derimot Seyfettin Gursel, direktør for tyrkiske Bahçeşehir University Economy and Social Research Center. Dette sier han til nyhetbyrået Reuters.

– Markant økning

– Dette har noe å si for hele Tyrkia, for alle som driver med import av varer. Mange lar varer stå på tollager i håp om at liren skal styrke seg, sier Katrine Jacobsen til Dagbladet.

Jacobsen jobber med boligformidling i Tyrkia, i tillegg til å hjelpe sin tyrkiske kjæreste med driften av hans restaurant i Alanya.

– For eksempel andebryst, som stort sett importeres fra Frankrike, kostet 93 lire for kiloen torsdag. Fra og med i morgen vil det koste 155 lire. Det er en markant økning, forteller hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette er altså en økning på rundt 80 norske kroner.

Fallet i valutaverdien er noe de kjenner på. Jacobsen sier at mange butikker og restauranter har husleie i euro, og forteller om noen bekjente som driver frisørsalong i Alanya. Han som eier salongen lånte euro fra sin bror for å kunne åpne den.

– Nå har gjelda hans økt massivt og han har ikke sjanse til å betale den lenger, forteller hun.

Typisk å skylde på andre

Jacobsen har bodd i Tyrkia i 15 år. Hun har en bachelor i Midtøstenstudier, og er veldig engasjert i temaet.

– Før valget lovet AKP at de skulle få orden på økonomien, men de har valgt å se bort fra rådene til tyrkiske økonomer om å blant annet heve renten, noe som har ført til høy inflasjon og svekket tyrkisk valuta, mener hun.

I en kronikk i The New York Times lørdag advarte Erdogan USA mot å risikere forholdet til Tyrkia. I motsatt fall kan Tyrkia komme til å «se seg om etter nye venner og allierte», skrev presidenten.

– Det er typisk tyrkisk politikk å skylde på andre i stedet for å ta ansvar, mener Jacobsen.

PRESIDENTEN: Den tyrkiske presidenten, Tayyip Erdogan, taler for sine tilhengere lørdag 11. august. Foto: Reuters / NTB Scanpix
PRESIDENTEN: Den tyrkiske presidenten, Tayyip Erdogan, taler for sine tilhengere lørdag 11. august. Foto: Reuters / NTB Scanpix Vis mer

Har skapt usikkerhet

Tyrkia-ekspert Siri Neset fra Christian Michelsen institutt, understreker at President Erdogan har skapt mye usikkerhet i det økonomiske markedet. Hun legger likevel til at det som skjedde i forkant av valget også har hatt mye å si.

Neset forklarer at regjeringa blant annet har brukt mye penger på store byggeprosjekter.

– Med den styringa de har hatt i det siste, har jo den tyrkiske regjeringa bare pumpa penger inn i næringslivet og blåst opp økonomien. Det er altså en slags boble som nå sprekker, sier hun til Dagbladet.

Dessuten har det nye styringssystemet i Tyrkia skapt en enorm usikkerhet i markedet.

– Etter at de satte i gang med det nye systemet, har man ikke sett at regjeringa har hatt handlekraft i forhold til den økonomiske politikken, sier hun.

Styrer sentralbanken

Hvorvidt sentralbanken kommer til å være politisk uavhengig har også blitt et usikkerhetsmoment.

Neset forklarer at selv om den nyutnevnte finansministeren Berat Albayrak, som dessuten er Erdogan sin svigersønn, har sagt at sentralbanken skal være fri for politisk innblanding, har presidenten selv uttalt at han vil styre sentralbanken politisk.

– Det er selvsagt en reell grunn bak usikkerheten rundt hvordan det blir i framtida, sier Neset.

Ifølge Tyrkia-eksperten, blir det store spørsmålet altså hvordan styringssystemet kommer til å fungere framover.

Utnevnte svigersønnen til finansminister

«En slags konge»

Valget som var i juni, hvor Erdogan kom seirende ut, har nemlig betydd at praktisk talt all makt er samla hos presidenten.

Statsministerstillingen har blitt avskaffa, presidenten kan fritt utnevne og avskaffe statsråder, og har dessuten en sterk innflytelse over domstolene ved at rådet som utnevner høyesterettsdommere er underlagt han.

– Erdogan er jo blitt en slags konge som sitter på all beslutningsmakt, og bare dirigerer arbeidsoppgaver til sine ministere, sier Neset.

Hun forklarer videre at parlamentet, som egentlig skal fungere som en maktbalanse overfor presidenten, ikke lenger gjør det. Erdogan sitter nemlig som partioverhodet i AKP, partiet som vant flertall i parlamentet, og som presidentoverhodet.

Styrer media

Verdenssamfunnet har kritisert hvordan valgkampen ble gjennomført.

– Selv om valget ble godkjent som relativt fritt, fikk de mye kritikk fra valgobservatører som så på den som veldig urettferdig, sier Neset.

Opposisjonspartiet fikk nemlig ikke noe særlig rom i media til å framføre sitt budskap, og er nå såpass svekket at de heller ikke klarer å komme med kritikk på den måten som de burde ha gjort.

I have just authorized a doubling of Tariffs on Steel and Aluminum with respect to Turkey as their currency, the Turkish Lira, slides rapidly downward against our very strong Dollar! Aluminum will now be 20% and Steel 50%. Our relations with Turkey are not good at this time!

— Donald J. Trump (@realDonaldTrump) 10. august 2018

– Nesten alle mediene er styrt av Erdogan og hans venner, og det gjør jo at den økonomiske krisa nesten ikke blir diskutert i tyrkiske medier. Når den først diskuteres, legges all skyld på USA og internasjonale valutaer, forklarer hun.

Dermed mister han heller ikke populariteten blant tilhengerne sine siden de tror den vanskelige situasjonen i Tyrkia skyldes internasjonale aktører istedenfor deres egne aktører.

– De viser bare hvordan Erdogan ser verden. Det bildet som blir formidlet er uten motstemme, slår hun fast.

Share Button

Legg igjen en kommentar