Prøvde å avskaffe kapitalisme og ble kastet. Dette er mistillitens historie i Norge

(Dagbladet): En Arbeiderparti-regjering som ville avskaffe kapitalismen og en tragisk gruveulykke på Svalbard er blant sakene som har felt norske regjeringer via mistillitsvotum i Stortinget.

I dag kan det indirekte skje igjen. Erna Solberg har varslet at hun vil stille kabinettsspørsmål dersom det er flertall for mistillit mot justisminister Sylvi Listhaug (Frp).

KrFs landsstyre varslet i dag at de ikke har tillit til Listhaug, og det er deres stemme i Stortinget i morgen, som avgjør saken.

– En nervekrig

Professor ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Bjørn Erik Rasch, kaller den nåværende situasjonen i Stortinget for uvanlig.

STATSMINISTER: Selv om Christopher Hornsrud ble hele 101 år, var han bare Norges statsminister i knappe tre uker. Ap-regjeringen hans, som var Norges første, ble møtt med mistillitsvota. Foto: NTB Scanpix
STATSMINISTER: Selv om Christopher Hornsrud ble hele 101 år, var han bare Norges statsminister i knappe tre uker. Ap-regjeringen hans, som var Norges første, ble møtt med mistillitsvota. Foto: NTB Scanpix Vis mer

– Regjeringskriser er forskjellige, men mindretallsregjeringer – særlig de som ikke omfatter sentrum – er utsatt. Mistillit mot enkeltstatsråder kommer oftere opp som temaer, men da er det typisk at regjeringssjefen lar vedkommende gå før en blir møtt med mistillit i Stortinget, sier Rasch, for tida gjesteprofessor ved Senter for europeiske studier ved Sciences Po i Paris til Dagbladet.

Det som er signalisert fra Solberg, er at hun vil stille seg bak Sylvi Listhaug ved mistillit, og dermed stille kabinettsspørsmål, som fører til at regjeringen må gå av.

– Det er fortsatt uklart om det vil skje. Av og til vet opposisjonen at regjeringen vil stille seg solidarisk bak en statsråd. Dette kan være for å avskrekke mistillitsforslag mot enkeltstatsråder, sier han.

I dag besluttet KrFs landsstyre at de ikke har tillit til Sylvi Listhaug. Stemmer partiet slik i Stortinget klokka i morgen, har mistillitsforslaget fra Rødt flertall.

– Vi har kommet i en situasjon hvor det er en nervekrig mellom KrF og Høyre / Fremskrittspartiet, sier Rasch.

Kan bli kortlevd

Stortingsmøtet starter kl. 10 tirsdag, og det hele startet med at de parlamentariske lederne fra alle partiene får inntil ti minutters innledende innlegg. Så blir det tilsvarende for medlemmer av regjeringen, og deretter en fri debatt. Det blir votering ved navneopprop umiddelbart etter at saken er behandlet.

Han var Ernas «wonderboy». Nå ber han Listhaug om å pakke sammen sakene sine

Rasch tror det vil bli klart hva KrF vil stemme før Erna Solberg taler til Stortinget.

– Jeg tror fortsatt det skjer et eller annet som gjør at man ikke ender i noen krise. Det er i tråd med det Hareide sa om at Solberg må «ta grep». Det er langt fra utelukket, men jeg tviler på at Solberg lar Listhaug gå eller lar henne bli omplassert nå. Da blir det i så fall etter litt tid. Det er vanskelig å si noe, flere muligheter er åpne og frontene er steile, sier han.

Solberg og partiledelsen i regjeringspartiene satt i kveld i krisemøte i statsministerboligen. Til stede var også Sylvi Listhaug, som forlot boligen i en svart bil like etter 21.30.

Alle til stede er vel vitende om at Høyre / Frp / Venstre-regjeringen kan bli en av de med kortest levetid i nyere historie. Regjeringen ble innsatt 17. januar i år, for drøye to måneder siden.

Tidenes korteste regjering

28. januar 1928 tiltrådte den første Arbeiderparti-regjeringen i Norge.

Tiltredelseserklæringen var imidlertid altfor tung å svelge for stortingsflertallet, som gjorde slutt på Christopher Hornsruds (1859-1960) regjeringstid etter bare tre uker:

MED SOLBRILLER: Einar Gerhardsen var nettopp blitt tvunget til å gå av som følge av mistillit etter Kings Bay-saken. Deretter fulgte en lang stortingsdebatt om Johns Lyngs og Høyres tiltredelseserklæring, som endte i regjeringen Lyngs avgang etter en knapp måned. Det åpnet veien for Gerhardsens fjerde regjeringen. Her er Ap-legenden iført solbriller for å beskytte seg mot sterkt lys som ble brukt fordi debatten ble overført i fjernsyn.Foto: NTB / Scanpix
MED SOLBRILLER: Einar Gerhardsen var nettopp blitt tvunget til å gå av som følge av mistillit etter Kings Bay-saken. Deretter fulgte en lang stortingsdebatt om Johns Lyngs og Høyres tiltredelseserklæring, som endte i regjeringen Lyngs avgang etter en knapp måned. Det åpnet veien for Gerhardsens fjerde regjeringen. Her er Ap-legenden iført solbriller for å beskytte seg mot sterkt lys som ble brukt fordi debatten ble overført i fjernsyn.Foto: NTB / Scanpix Vis mer

Hornsrud-regjeringen ville, som eneste regjering så langt i norgeshistorien, erstatte det kapitalistiske systemet med et sosialistisk.

Den borgerlige opposisjonen fremmet øyeblikkelig mistillitsforslag, som ble vedtatt, og 15. februar var Hornsrud-regjeringen historie. Johan Mowinckel dannet etter dette en ren Venstre-regjering, som ble sittende i tre år.

Den andre regjeringen som har blitt felt av mistillitsvota i Stortinget, er Einar Gerhardsens Ap-regjering i 1963. 21 arbeidere døde i en eksplosjon i Kings Bay-gruva på Svalbard i 1962, og året etter kom Tønseth-kommisjonen med en rapport hvor de sikkerhetsmessige tiltak ved gruvene ble sterkt kritisert.

De borgerlige partiene fremmet mistillit mot regjeringen, som ble vedtatt med 76 mot 74 stemmer.

Ifølge en oversikt fra Stortingets utredningssekretariat, gjengitt av DN, har det siden 1945 vært framsatt mistillitsforslag eller forslag med en ordlyd regjeringen har tolket som mistillit 65 ganger. De fleste er blitt avvist i Stortingsbehandlingen. Bare to ganger har statsråder gått etter kraftig kritikk, men begge gangene har regjeringen blitt sittende.

​Kabinettspørsmålene

I 1986 stilte statsminister Kåre Willoch (H) kabinettsspørsmål på økning av bensinavgiften. Den gang var det Fremskrittspartiet som sikret regjeringens flertall, og som vippet Willoch – som ledet en ren Høyre-regjering – ut av statsministerstolen.

Arbeiderpartiet var klare til å ta over makta, og Gro Harlem Brundtland ble statsminister.

Bondevik

I 2000 gikk statsminister Kjell Magne Bondevik (KrF), og hans sentrumsregjering, av i den såkalte gasskraftssaken, om endringer i forurensningsloven.

Flertallet i Arbeiderpartiet og hele Høyre gikk inn for at det skulle bygges gasskraftverk med teknologien som den gang fantes. Det samme gjorde Fremskrittspartiet, men med egne merknader.

Her ligger Frp’s dypeste hemmeligheter

Bondevik ba om garantier for at opposisjonen ikke ville røre forurensningsloven i saken, men det fikk han ikke.

Derfor stilte han kabinettsspørsmål, men endte opp med å søke avskjed som følge av at regjeringens forslag til ny forurensningslov falt med 81 mot 71 stemmer.

Jaglands ultimatum

Bondevik selv tok over etter det som av mange ble kalt et «kabinettsspørsmål til folket». For under valgkampen i 1997 sa daværende statsminister Thorbjørn Jagland (Ap) at en valgoppslutning på 36,9 prosent var nødvendig for at Arbeiderpartiet skulle danne regjering.

Resultatet endte på 35 prosent, og Jagland tok konsekvensene av «kabinettsspørsmålet til folket».

Her ligger Frp's dypeste hemmeligheter

Statsminister Kjell Magne Bondevik har erfaring med å stille kabinettsspørsmål. Under debatten om revidert nasjonalbudsjett 19. juni 1998, stilte Bondevik kabinettsspørsmål for å få igjennom fire konkrete innstramminger i budsjettet.

Den gang ble regjeringen reddet da Fremskrittspartiets formann Carl I. Hagen konkluderte med at det var viktigere at regjeringen ble sittende enn det var å hindre en økning i CO₂-avgiften. En økning i CO₂-avgiften var ett av punktene Bondevik satte sin stilling inn på å få gjennomført.

Share Button

Legg igjen en kommentar