Rikspolitikere lot seg bruke

I dag er det to sykehus i Finnmark, ett i Kirkenes og ett i Hammerfest. Slik skal det fortsatt være, det har et enstemmig storting besluttet så seint som i mars 2017.

I årets valgkamp fikk en årelang kamp om å flytte Hammerfest sykehus til Alta overskygge alle andre saker i Alta. Jakten på stemmer satte mange års arbeid og utredninger for bedre helsetilbud, og stortingsvedtak om sykehusstrukturen i Finnmark, tilsynelatende i spill.

I de siste ukene før valget tok partiledere og statsråder fra Sp, V og Frp turen nordover for å proklamere sin støtte til ytterligere utredninger om sykehusstruktur. Dette til tross for et stortingsvedtak de selv hadde inngått noen måneder tidligere. Det lå ingen nye faglige opplysninger til grunn for kuvendingen.

Det er grunn til å tro at kuvendingen skyldtes en protestaksjon hvor mange Alta-innbyggere gikk i tog, og hvor man kunne høre dem og deres barn rope slagord som «Vi vil på sykehus, men ikke til Hammerfest».

Er tankegangen til disse politikerne så enkel og flyktig at en slik aksjon er nok til å kaste alle faglige vurderinger over bord?

Den vedtatte sykehusstrukturen i Finnmark bygger på en langvarig og møysommelig oppbygging av et helsetilbud. Det ligger omfattende faglige vurderinger og utredninger til grunn der formålet er å sikre et godt helsetilbud for befolkningen i hele fylket. Det innebærer et forsvarlig helsetilbud også for dem som bor langt unna sykehusene.

Finnmarkssykehuset, Helse Nord og Helse- og omsorgsdepartementet har stilt seg bak vedtatt sykehusstruktur. Det samme har Finnmark legeforening. Beslutningen har vært diskutert og prøvd en rekke ganger og i ulike instanser, med samme konklusjon. Flere regjeringer og helseministere, med ulik politisk plattform, har igjen og igjen opprettholdt og tydelig markert at vedtatt sykehusstruktur er den som ønskes satset videre på – alle forhold tatt i betraktning.

I andre helsefaglige beslutninger har vi sett at standpunkter kan gjøres om. I Finnmark husker mange saken der Helse Nord ønsket å flytte et ambulansefly fra Alta til Tromsø. Dette ville redusert eksisterende helsetilbud i Alta og svekket pasientsikkerheten i hele Finnmark.

Helse Nord godtok de nye faglige argumentene og snudde i ambulanseflysaken. Men i sykehussaken står beslutningen altså fast, selv etter gjentatte omkamper og nye utredninger. Her foreligger ingen nye faglige momenter som gir grunn for ny vurdering.

Fagfolk og politikere fra både Hammerfest og Alta har jobbet sammen om en langsiktig strategi for Finnmarksykehuset, med fire byggeprosjekt basert på dagens struktur. Strategisk utviklingsplan for Finnmarkssykehuset 2015–2030 og sluttrapporten «Utredning av spesialhelsetilbudet i Alta/Vest-Finnmark» fra 2014 ble grundig behandlet i styrene i Finnmarkssykehuset og Helse Nord. Våren 2017 vedtok så Stortinget Nasjonal helse- og sykehusplan som stadfester sykehus i Hammerfest og Kirkenes.

I valgkampen ga sentrale politikere fra V, Frp og Sp, sin støtte til påstander fra lokale politikere i Alta om at den framtidige sykehusstrukturen i Finnmark bygger på utredninger og vurderinger som ikke er faglig uavhengige. De stilte seg også bak et premiss om at strukturen ikke sikrer et godt helsetilbud til hele befolkningen i Finnmark. Dermed sier de også at Finnmarkssykehuset, Helse Nord og Helse- og omsorgsdepartementet ikke har deres tillit. Dette er oppsiktsvekkende. Når de samme politikerne sår tvil om en forsvarlig sykehusstruktur i Finnmark, en struktur de nettopp har vært med å vedta i Stortinget, da er det fristende å stille spørsmål ved integriteten og tilliten til nettopp disse politikerne.

Det er grunn til å spørre de aktuelle politikerne:

Er de klar over at Alta allerede har et helsetilbud som ligger langt over det man finner ellers i Finnmark og i en rekke andre kommuner i landet? Planlegging av Alta nærsykehus er i full gang, hvor poliklinisk virksomhet skal økes med 80 prosent og dagkirurgisk virksomhet skal økes med 115 prosent. Det etableres nye tilbud som MR og CT, og det blir flere leger og legespesialister.

Er de klar over at Altas innbyggere i en akuttsituasjon har mulighet til å reise til Universitetssykehuset i Tromsø med meget kort reisetid?

Er de klar over at den langvarige kampanjen fra Altas politikere og innbyggere for å flytte sykehuset fra Hammerfest er en stor belastning for de ansatte og fagmiljøet ved Hammerfest sykehus? Å bidra til en helt ubegrunnet tvil om sykehusstrukturen opprettholder denne belastningen.

Nå trenger vi politikere som har ryggrad, som tar ansvar for det helhetlige helsetilbudet i fylket og som står ved det de nettopp har vært med å vedta i Stortinget. Det er vedtak som bygger på grundige utredninger og behandlinger i helsefaglige styrer, stortingskomité og til slutt et samlet storting.

Det er grunn til å gi honnør til både Bent Høie (H) og Jonas Gahr Støre (partileder i Ap), henholdsvis nåværende og tidligere helseministere, samt Kirsti Bergstø (nestleder i SV) for å stå i stormen med ryggen rak. Dette til tross for at det ga smertelige utslag for enkelte i form av velgertap i Alta i årets stortingsvalg.

Det er politikere med ryggrad som kan bidra til trygghet for befolkningen som helhet, enten vi snakker om Finnmark eller andre steder i landet.

Under de pågående regjeringsforhandlingene er det å forvente at årelange helsefaglige prosesser, vurderinger og beslutninger respekteres. For befolkningen i Finnmark er det nå avgjørende å fortsette utviklingen av helsetilbudet i fylket, slik Stortinget har vedtatt.

Valgkamp-«stuntet» i Alta fra sentrale politikere imponerer de færreste, men det er først hvis dette faktisk påvirker regjeringsforhandlingene at opportunismen blir farlig for helsetilbudet i Finnmark. Vi har, tross alt, tillit til at dette ikke vil skje.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook
Share Button

Legg igjen en kommentar