Sex, vold og herrens vrede

De siste to ukene har branner blitt påtent i de russiske byene Moskva, St. Petersburg og Jekatarinaburg. I Moskva ble to biler satt fyr på utenfor kontoret til advokaten til regisøren Aleksej Usjitel. Brannen i St. Petersburg var to Molotov coctailer som ble kastet inn i filmstudioet til Usjitel. Og brannen i Jekatarinaburg var en bil som brant utenfor en kino i byen. Alle brannen var ledsaget av løpesedler med tittelen: «Brenner for Matilda».


REGISØREN: Aleksej Usjitel. Foto: REUTERS / NTB Scanipx Vis mer

I hele år har det vært strid om filmen «Matilda», som kommer til en kino nær russerne 26. oktober. Filmen handler om den siste tsar, Nikolaj ll, som i det virkelige liv nesten fullstendig misforsto sin oppgave. Han var en svak leder, tøylet blant annet av sin mor, sin kone, og den mystiske religiøse sjarlatanen Rasputin. Han var som regel enig med siste taler, og under revolusjonen i 1917 fikk han heller ikkeP siste ord.

Sin oppreising fikk han i døden, etter at han og familien ble henrettet av bolsjevikene i 1918. Han ble helgenkåret av Den russisk ortodokse kirken 78 år etter sin død, i 2 000, for sin «ydmykhet, tålmodighet og saktmodighet». Oversatt fra kirkespråket til det politiske språket, betyr det omtrent at han var «svak og handlingslammet», ikke så ulikt det den siste tsar faktisk var.

Men det er ikke derfor filmen om Nikolaj har skapt kontroverser. Grunnen til kontroversene er hans forhold til den store ballerinaen ved Mariinskij-teateret, Matilda Kseshinskaja. Forholdet var viden kjent i tsarens samtid, og har aldri vært forsøkt holdt skjult. Men etter at Nikolaj ble kanonisert, mener religiøse grupper i Russland at det er galt – ja, at det er en stor synd – å framstille hans kjærlighetsliv. Så syndig er det altså, at religiøse fanatikere organiserer seg, og sier de er villige til å dø for å stanse filmen Matilda, og det de mener er skjendingen av hennes elsker.

Dette har vært en sak siden filmens innhold ble kjent i vinter. En stund var det uklart hvor regjeringen ville lande i denne saken. President Vladimir Putin har et sosialt- og kultur-konservativt program, som i en vest-europeisk sammenheng er reaksjonært. Forholdet til den ortodokse kirken er en av de sentrale aksene i den putinske koalisjonen.


KOPIEN: Matilda Kseshinskaja, slik hun ser ut i filmen. Foto: AP / NTB Scanpix Vis mer

Likevel tok Putins talsmann Dmitrij Peskov i forrige uke klar stilling til «Matilda», da han ba politiet slå hardt ned på det han kalte «ekstremister» som på ulovlig vis prøvde å stanse visningen av filmen.

Men de som vil stanse filmen er også mektige mennesker som den framtredende parlamentarikeren Natalia Polkonskaja, som er en slags uoffisiell leder av ei gruppe som kaller seg «Tsar-tilbederne». Det nye med brannene er at filmen «Matilda» også motiverer til vold. Gruppa «Kristen stat – hellige Russland» offentliggjorde i januar et brev der de sa de ville ofre sine liv, for «den sanne ortodokse vei», og at det å vise filmen «Matilde» kunne føre til borgerkrig i Russland.

Myndighetene godkjente filmen for visning i sommer. Det er en seier for ytringsfriheten i Russland i ei tid der kulturelle ytringer er under press fra Putin-regimets sosial-kulturelle konservative program.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook
Share Button

Legg igjen en kommentar