Skrikende behov for organdonorer

Donasjonstallene for tredje kvartal i 2018 er de laveste på ti år, viser den nyeste statistikken fra Oslo universitetssykehus.

Ved utgangen av september sto 451 pasienter på venteliste for å få transplantert livsviktige organer. Til tross for at viljen for å donere holder seg stabilt høy, er det mange som dør i køen.

Ifølge ledende transplantasjonskoordinator ved Oslo universitetssykehus, Per Arne Bakkan, er det ingen åpenbar grunn til dette.

– I flere av tilfellene har transplantasjon ikke vært mulig av medisinske årsaker. Det er imidlertid ikke noe nytt. Vi har rett og slett ingen åpenbare svar på hvorfor tallene har gått ned, sier han til Dagbladet.

Kritisk situasjon

Joachim Kolloen (10) reddet livet til tre personer da han døde brått i en trafikkulykke

Fra 2016 til 2017 økte antallet transplantasjoner fra 404 til 513 gjennomførte inngrep. For første gang på mange år så vi i 2017 at antallet pasienter på venteliste fikk en liten nedgang.

I løpet av 2018 har imidlertid situasjonen blitt kritisk. Ved utgangen av september var det bare blitt transplantert 319 organer, og det var registrert 22 pasienter som døde mens de ventet.

Aller størst er konsekvensene for dem som venter på nyrer. Av de 451 pasientene som står i kø, venter 356 på å få transplantert nettopp dette.

Bakkan forteller at det skyldes den aldrende befolkningen, der nyrene er spesielt utsatt for svikt når man kommer opp i åra.

– Det er også en del barn som blir født med for eksempel hjertesvikt eller leversykdommer, og som trenger akutt nye organer, men det er heldigvis ikke så mange.

Flere melder seg

Situasjonen har ført til at helseminister Bent Høie tidligere i år etablerte en elektronisk registreringsløsning, som gjør at du med få tastetrykk kan logge inn og registrere deg som organdonor. Du kan i tillegg registrere pårørende og krysse av for at de skal få beskjed om valget ditt via sms.

I tillegg har Helse Sør-Øst fått ansvaret for en nasjonal informasjonskampanje for å øke kunnskapen og antall registrerte donorer.

Det har gitt resultater. Fra 60 000 registrerte mot slutten av september, rundet registeret 100 000 potensielle donorer i helga.

Informasjonssjef Aleksander Sekowski er glad for at så mange har meldt seg, men understreker viktigheten av at flere følger etter.

– Vi vet at mange er positive til organdonasjon, men dessverre er det fremdeles altfor mange som ikke har delt sitt positive standpunkt, noe som kan resultere i at liv som kunne vært reddet går tapt. Derfor er det så utrolig viktig at vi alle tar et standpunkt til organdonasjon og gir dette tilkjenne, sier han.

Hvem som helst kan bli donor

Alle som ønsker å bidra kan bli organdonor, det er ingen øvre eller nedre aldersgrense. Kan du av ulike grunner ikke gi blod, utelukker ikke dette organdonasjon, ettersom kravene ikke er like strenge.

Selv alvorlige sykdommer som kreft, diabetes eller MS eller andre sykdommer som medfører medisinbruk, betyr ikke nødvendigvis at organene dine har tatt skade.

– Ved hvert enkelt tilfelle vil det utføres en omfattende medisinsk vurdering om hvorvidt organene egner seg for transplantasjon, forteller Bakkan.

I 2016 ble det innført en ny lov som avgjorde at pårørende ikke kan motsette seg donasjon dersom avdødes vilje er uttrykkelig kjent.

– Derfor er det viktig at vi får opp et vanntett system for å fange opp alle potensielle donorer. Her har helsepersonellet på alle donorsykehusene en viktig rolle i å oppdage, melde videre og snakke med de pårørende. Men ikke minst er det viktig at flere melder seg, og tar opp ønsket med sine nære, sier han.

Nye regler

Ved inngangen til 2017 innførte Frankrike et system som innebærer at alle innbyggerne som utgangspunkt er organdonorer – en ordning blant andre Dagbladet har støttet på lederplass.

I praksis betyr det at alle er organdonorer, med mindre de melder seg inn i et register over folk som ikke ønsker å donere bort organene sine.

Stiftelsen Organdonasjon er kritisk til å innføre en liknende ordning i Norge. Det begrunner de med at ordningen blant annet i Wales, som har hatt ordningen i noen år, har gitt motsatt effekt enn det som var tiltenkt.

– Altfor få av andelen negative melder seg inn i nei-registeret, slik at det alltid hersker usikkerhet om den avdøde faktisk kjente til ordningen. Det betyr at man altså alltid må spørre de nærmeste. Og siden fokuset på at man må informere sine nærmeste forsvinner, er familien uforberedt, og det blir oftere et nei, sier Sekowski.

– Samtidig ser man også at mange sier nei til organdonasjon, som en protest mot det de mener er at staten i praksis tar eierskap til kroppen deres. Helsepersonell i landene med et slikt system er tydelige på at de aldri vil overkjøre de nærmeste.

Bakken er enig i hans argumenter. Han forteller at en samlet gjennomgang av land med ulike lover ikke viser noen markante forskjeller i antall donorer.

– Uansett lovgivning er man nødt til å respektere ønsket til de pårørende, derfor er det viktigste man kan gjøre å melde seg. Jeg har fortsatt ikke opplevd noen som har motsatt seg avdødes ønske i slike saker.

Nå tar det deg under ett minutt å redde liv
Share Button

Legg igjen en kommentar