Slik forsvarer Erna sin skjulte kalender

Regjeringen har sendt et forslag på høring om å endre offentlighetsloven, etter at statsministeren fikk kritikk fra Sivilombudsmannen for å holde sin egen kalender unntatt fra offentligheten.

Nå svarer Erna Solberg for første gang selv på Dagbladets spørsmål om saken.

– Min kalender er begrenset etter sikkerhetsloven. Unntak fra innsynet er med andre ord begrunnet i en sikkerhetsvurdering, sier hun.

– Sikkerhet

Som Dagbladet nylig omtalte, har finansminister Jensen siden april nektet innsyn i sin kalender – men snudde etter å ha fått kritiske spørsmål fra Sivilombudsmannen om saken.

Vil se Ernas kalender

Uavhengig av dette, vil ikke statsministeren gi fullt innsyn i kalenderen sin.

– Vi offentliggjør jo det meste av det jeg gjør av eksterne møter og oppdrag, men når det gjelder å legge fram kopier av mitt reisemønster – hvor jeg reiser, til hvilke tidspunkt og så videre – er vurderingen den at vi ikke skal legge fram dette. Mine reiser belaster tross alt det offentlige med betydelige summer når det gjelder sikkerhet, sier Solberg.

– Uenig

Etter at Dagbladet i fjor ba om innsyn i Solbergs elektroniske kalender, advarte hennes statssekretær Rune Alstadsæter mot at et omfattende innsyn ville gi detaljert kunnskap om statsministerens bevegelsesmønster og daglige rutiner.

«Denne informasjonen vil kunne misbrukes hvis den havner i gale hender», framholdt Alstadsæter i et innlegg i Dagbladet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men i august kom det en kritisk uttalelse fra Sivilombudsmannen, som Stortinget har oppnevnt for å ivareta den enkelte innbyggers rettigheter i møte med forvaltningen:

«Aktiviteter tilbake i tid som ikke har en regelmessig karakter, vil vanskelig kunne vise statsministerens bevegelsesmønster på en slik måte at det kan medføre slike skadefølger som sikkerhetsloven er ment å forebygge», heter det i uttalelsen.

Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger reagerer ikke på at statsministeren vil holde enkelte av sine kommende møteplaner hemmelig, men at kalenderoppføringer fra møter som allerede har funnet sted, holdes skjult.

– Doble kalendere

Solberg viser på sin side til at det eksterne programmet hennes blir offentliggjort. Hun framholder også at spørsmål om det har vært avholdt møter i en bestemt sak, vil bli besvart.

– Jeg motsetter meg ikke innsyn i hva slags møter vi har, men at selve kopien av kalenderne våre skal være offentlig, sier hun og fortsetter:

– Det vil ikke bare dreie seg om politikere, men alle embetsfolk, alle offentlige ansatte. Da må vi begynne å føre doble kalendere, noe som vil føre til et voldsomt merarbeid, sier Solberg.

Hun beskriver statsrådenes kalendere som «et planleggingsverktøy», som ikke alltid blir oppdatert og rettet opp.

– Plutselig skjer det noe uforutsett, og et møte kan bli avlyst eller utsatt. Når man da blir spurt om oppføringer i kalenderen fra flere år tilbake, så må man jo prøve å huske om møtet i det hele tatt ble avholdt, poengterer hun.

Advarer

I tillegg til kontroversene rundt statsrådenes kalendre, er sivilombudsmann Aage Thor Falkanger sterkt kritisk til regjeringens foreslåtte endring i ombudsmannsloven.

– Ombudsmannen er satt inn av Stortinget for å kontrollere forvaltningen. Vi er helt avhengige av å få alle dokumenter for å kunne gjøre det. Dette er et inngrep i den retten, sa Falkanger til Dagbladet nylig.

Han reagerer på at regjeringen ikke bare vil nekte innsyn i regjeringsnotater, men også dokumenter der regjeringsnotater er omtalt eller sitert samt «omtaler i interne notater av politiske prosesser i regjeringen».

– Betenkelig

«Forslaget er svært betenkelig, fordi det legger til rette for en praksis der forvaltningen kan skjerme enkeltopplysninger for ombudsmannen uten at det er noen uavhengig instans som kan vurdere om det er grunnlag for skjerming eller ikke», heter det i høringsnotatet fra Sivilombudsmannen.

Sivilombudsmannen mener årsaken til at han skal nektes å se regjeringsnotatene også er uklar.

– Jeg har forståelse at en del av disse notatene ikke må spres ut til allmennheten, men vi har taushetsplikt. Vi har fra før tilgang til graderte dokumenter og har rutiner for å håndtere dette, så hvorfor man ønsker å unnta dette fra ombudsmannens innsyn forstår jeg ikke.

Solberg frykter følgene

Statsministeren advarer på sin side mot konsekvensene av en mer åpen linje når det gjelder regjeringsnotater:

«Folkets advokat» ut mot Ernas hemmelige kalender

– Hvis vi vil flytte saksbehandlingen i det offentlige fra å være skriftlig og etterprøvbar og over til å bli en rent muntlig saksbehandling, så gjør du denne typen ting og gir full tilgang til slike notater. Regjeringsnotater er ikke bare unntatt offentlighet, de er klausulert i flere tiår når de leveres til Riksarkivet.

Hun understreker at Sivilombudsmannen heller ikke tidligere har hatt tilgang til regjeringsnotater.

– Det er en grunn til at stortingsflertallet vedtok at slike sakspapirer i kommuner med parlamentarisme heller ikke skal være offentlige, sier hun

– Men dette forslaget omfatter jo også dokumenter der regjeringsnotater er omtalt?

– Det er jo et spørsmål om hvilken grense man skal sette, og her må jo høringsinstansene få sagt sitt. At en regjeringsbeslutning er omtalt, er ikke nødvendigvis nok til å unnta dokumentet fra offentlighet. Men det er noe annet dersom det siteres direkte fra regjeringsnotater, sier Solberg.

Hun mener Sivilombudsmannens fortolkning av offentlighetsloven ikke bør bli stående:

– Min hovedbegrunnelse for dette er at den definerer kalendere som offentlige dokumenter.

Share Button

Legg igjen en kommentar