Studie: Folk med liten kunnskap om politikk tror de kan mye

En artikkel fra et tidsskrift i sosialpsykologi fra 1999 har hatt en renessanse de siste åra.

David Dunning og Justin Kruger publiserte for 20 år siden artikkelen «Inkompetent uten å være klar over det: Hvordan vanskeligheter med å anerkjenne sin egen inkompetanse fører til oppblåst selvvurdering» i Journal of personality and social psychology.

Fenomenet fikk navnet Dunning-Kruger-effekten etter de to forskerne, og beskriver hvordan de som vet minst ofte overvurderer egen kunnskap, mens – i litt mindre grad – de med mye kunnskap overvurderer andres kunnskap.

– Skrev bombastisk om valget

Ian Anson er universitetslektor ved University of Maryland, og ble interessert i fenomenet etter å ha fulgt med på diskusjoner i sosiale medier i tiden før Donald Trump ble valgt til president.

– Jeg følger en del som driver med politisk psykologi som var fascinerte av Dunning-Kruger-tendensene hos en del synsere i sosiale medier – hvor bombastiske de var når de skrev om valget, sier han til Psypost, som først skrev om artikkelen.

Han peker på at flere på et tidspunkt etter valget begynte å referere til Trumps presidentskap som Dunning-Kruger-presidentskapet, etter som, ifølge Anson, det virker som om Trump uttaler seg veldig selvsikkert om temaer det kan virke som om han kan lite om.

Anson begynte å tenke på hvor få referanser det fantes til Dunning-Kruger-effekten innen statsvitenskapelig forskning, og bestemte seg for å lage en studie.

Han intervjuet 2606 amerikanere mellom 18 og 70 år gjennom en nettbasert spørreundersøkelse.

Måtte svare på fem spørsmål

Han stilte dem først fem spørsmål, og de fikk fire svaralternativer på hver. Spørsmålene var som følger:

1. Hvor lang er perioden en senator sitter? (6,4,2 eller 8 år)

2. På hva av det følgende bruker USAs regjering for tiden MINST penger? (bistand, Medicare, nasjonal sikkerhet, trygd)

3. Vet du tilfeldigvis hvilket parti som for tiden har FÆRREST medlemmer i Representantenes hus? (demokratene, republikanerne)

4. Hvilket parti er mest konservative når det kommer til helsepolitikk? (demokratene, republikanerne, de er omtrent like)

5. Hvem er for tiden energiminister i USA? (Rex Tillerson, Rick Perry, Elaine Chao, Ben Carson, Steven Mnuchin)

44 prosent svarte riktig på senatorperioden (6 år) og 46 prosent visste at det ble brukt minst penger på bistand, mens bare 29 prosent visste hvem energiministeren var (Rick Perry). På spørsmålene med bare to eller tre alternativer, var prosentandelen med rette svar derimot oppe i 62 (republikanerne er mest konservative) og 83 prosent (demokratene har færrest representanter i Representantenes hus).

Vurderte meningsmotstandere som dårligere

Etter quizen ble respondentene bedt om å gjøre tre vurderinger: Først måtte de rangere seg selv, hvordan de trodde de gjorde det på quizen, fra 1-5, hvor 5 er det beste.

Så skulle de vurdere hvilke egenskaper som best passet til folk som regner seg enten som republikanere eller demokrater. Egenskapene de kunne velge blant, var intelligent, medfølende, hardtarbeidende, uansvarlig, villedet.

Til slutt måtte de vurdere hvordan de trodde andre hadde gjort det på testen. De fikk da oppgitt kjennetegn av typen «mann, 36, stemmer på demokratene». Deretter fikk de oppgitt de ulike svarene «mann 36» skulle ha gitt på quizen.

Det som overrasket universitetslektoren, var at det kunne se ut som om folk så bort fra hva de trodde var riktig svar, og bare vurderte andres kompetanse ut fra partivalg. Ian Anson mener derfor at tendensen til å overvurdere seg selv styrkes når i en politisert og polarisert kontekst.

– De med moderate kunnskaper om politikk ble enda mer overbevist om at de kan mer enn snittet når de ser for seg en verden full av personer fra det motsatte parti. Svarene de ga reflekterte partiskhet mer enn faktisk kunnskap.

Artikkelen ble publisert i tidsskriftet Political Psychology.

Så enkelt?

Dunning-Kruger effekten er mye sitert innen sosialpsykologi, men har også fått kritikk.

Universitetslektor Tal Yarkoni har skrevet et blogginnlegg hvor han lister opp svakheter med teorien, som for eksempel at de fleste har en tendens til å rangere seg som litt bedre enn snittet og at det bare reflekterer en av grunntesene innen statistikk, at folk tenderer mot snittet.

Han peker også på at teorien ofte feilaktig framstilles som at jo mer inkompetent du er, jo mer kompetent tror du du er. Men kurven fra den opprinnelige artikkelen (som kan sees i blogginnlegget), fra laveste poengsum på spørsmålene til høyeste er ganske flat, men stigende.

Det vil si at de som faktisk gjorde det best, også var de som trodde de gjorde det best. Mens avstanden var størst mellom den dårligste gruppens egenvurdering og faktiske resultater.

Share Button

Legg igjen en kommentar