Superlærere får superlønn

Siden 2015 har ordningen med lærerspesialister vært prøvd ut ved norsk skoler. Spesialistene skal bidra med kompetanseheving og faglig veiledning ved sine skoler, og får et ekstra lønnstillegg for dette.

Nå varsler regjeringen en pakke på 50 millioner i det kommende statsbudsjettet. Lønna til superlærerne skal enda mer opp og staten ta en større del av regningen. I tillegg skal antallet spesialister gå fra 600 i dag til 1200 fra neste år.

Sanner stiller tøffere krav

– Jeg tror ikke det er tilfeldig at når vi gikk rundt i klasserommet nå, så var det flere av elevene som sa at de hadde lyst til å bli lærer, sier kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) til Dagbladet.

Han mener grepene regjeringen har tatt for å løfte læreryrket, blant annet satsing på videreutdanning og det å gjøre utdanningen femårig, har hatt effekt. Nå er det lærerspesialistene det satses på.

Leder Steffen Handal i Utdanningsforbundet, er derimot kritisk.

– Det er mange tiltak vi ville ha prioritert foran dette. En så stor utvidelse burde vært bedre forankret, sier Handal til Dagbladet.

Dårlig forankret

I fjor la NTNU og NIFU fram sluttrapporten for pilotprosjektet. Her ble det konkludert at få av spesialistenes kolleger hadde opplevd dem som ressurser i sitt arbeid, og at ordningen var dårlig forankret innad.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Skal lærerspesialistordningen ha livets rett, må den bidra til å styrke det profesjonelle lærerfellesskapet på skolen. Først da kan vi ha håp om en ordning med legitimitet i profesjonen, sier Handal.

Sanner er likevel optimistisk på vegne av superlærerne.

– I utgangspunktet var det bare 250 spesialister, så det var et ganske svakt grunnlag for å evaluere effekten. Det er mange positive tilbakemeldinger også, sier Sanner.

Embetskvinnen som trodde hun var dronning

– Noe av det aller viktigste er forankringen slik at det fungerer ute på skolene. Noen har fått dette til å fungere godt, og her må man lære av hverandre, sier han

Spesialist: – Veldig positivt

Ole Henrik Ishoel ved Mailand videregående skole har vært lærerspesialist i matematikk i to år. I tillegg til å undervise selv, hjelper Ishoel til når kolleger trenger innspill for å løse spesielle utfordringer.

– Det har vært veldig positivt for meg å være spesialist. Det er givende å være en initiativtaker til at vi skal holde oss faglig oppdatert, sier Ishoel til Dagbladet.

– Dere trekkes nå fram som en skole som har fått til å forankre ordningen blant kollegene. Hva har dere gjort riktig?

– Vi har vært flinke til å gjøre oss selv synlige. Det er viktig å være tydelig på hva vi egentlig bidrar med, sier Ishoel.

Han mener det har vært viktig at skolen har fokus på delingskultur.

– Vi har greid å legge det fram som en ressurs for de andre, ikke at man skal få en spesiell status uten å tilby noe, sier Ishoel.

Doktorgrad i skolen

I tillegg til satsingen på superlærerne, vil det bli satt av 7 millioner til ti nye doktorgradsstipendiater som skal tas i skolen.

– Det vil gi lærere en unik mulighet til å utvikle seg faglig mens de er i skolen. Samtidig får vi en tettere sammenkobling mellom skolene og universitetene, sier høyere utdanningsminister Iselin Nybø til Dagbladet.

Åpner for å tvangsflytte vgs-elever som mobber

Nybø er opptatt av at det skal være mulig å klatre i karrierestigen som lærer.

– Det har vært slik at lærere som vil gå videre i sin karriere, må inn på det administrative sporet og bli inspektør eller rektor. Det er viktig å ha en karrierevei i klasserommet også, sier Nybø.

– Hvordan kommer doktorgradsstipendiater i skolen de andre lærerne og elevene til gode?

– En som har en doktorgrad vil kunne bruke sin kompetanse til gode for hele skolen. Koblingen mellom skolene og universitetene er nesten uvurderlig, på grunn av den faglige utviklingen og forskningen som skjer på universitetene. Den koblingen vil styrkes med de nye stipendiatene, sier Nybø.

Prøver nytt grep for å få barna i Oslo til å konsentrere seg: - Et fenomenalt tiltak!
Share Button

Legg igjen en kommentar